Språk og kommunikasjon

I skole, hjem og på fritidsaktiviteter forgår det mye utveksling av informasjon. Det kan handle om beskjeder, meninger, spørsmål, ønsker og en rekke annet.

I kommunikasjonen benytter vi språk sammen med kroppsspråk. Språket kan være talespråk eller tegnspråk. God kommunikasjon forutsetter at det finnes et felles språk.

Der det foregår kommunikasjon vil det alltid være muligheter både til forståelse og misforståelse.

Et hørselstap påvirker betingelsene for kommunikasjon. Det å misforstå kan være resultat av feiltolkning av et redusert lydbilde. Dersom en ikke hører stemmekvaliteten, vil det for eksempel være vanskelig å bedømme om noen er ironiske.

Ved munnavlesning er det flere språklyder som ser like ut. Dette gir rom for flere tolkninger av samme uttrykk.

For at barn og unge som er tegnspråklige skal oppleve at det er god kommunikasjon, må omgivelsene beherske tegnspråk. God kommunikasjon er alltid toveis.

På disse sidene om språk og kommunikasjon kan du lese mer om tegnspråk, talespråk, talespråk med tegn og munnavlesning.

Ikke farlig å være døv

Ditte Emilie Sæther Behrns, 4. klasse

Jeg er døv.
Jeg kan ikke
høre hva de
andre personene
sier, men jeg kan
høre lydene fordi
jeg bruker høreapparat!
Jeg kan også bruke
tegnspråk.

Kilder

Falkenberg, A.-S., & Antonsen, K. (red.) (1997). Blir godt inni oss – en diktsamling skrevet av hørselshemmede barn og ungdom. Bergen: Døves forlag A/S. Hentet 25. juni 2013, fra Nasjonalbiblioteket.

Les mer

Hansen, Aa. L., Garm, N., & Hjelmervik, E. (red.) (2009). Hørsel - språk og kommunikasjon. En artikkelsamling. Statped skriftserie nr. 70. Trondheim: Møller kompetansesenter. Hentet 21. september 2016, fra Statped.no.

Statped. (2016). Hovedmetoder i lytte- og taletrening. Hentet 21. september 2016, fra Statped.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 21.09.2016