Subjektive hørselstester

Subjektive tester er målemetoder som krever at barnet eller den unge selv medvirker for å få fram testresultat.

Her følger en alfabetisk oversikt over vanlige hørselstester.

Hint (Hearing in noise test)

Hint måler evnen til å skille tale fra bakgrunnsstøy. Det foregår slik:

  • Testpersonen sitter i et lydregulert rom og skal gjenta setninger som blir avspilt.
  • Først avspilles setningene under optimale lytteforhold.
  • Deretter avspilles setningene med bakgrunnsstøy forfra og/eller fra siden.
  • Testen kan gjøres med eller uten høreapparat/CI.
  • Testen kan også gjøres med hodetelefoner (på barn som ikke bruker CI/høreapparat).
  • Talesignalet minker når testpersonen svarer riktig.
  • Resultatet av testen kan vise hvordan barnet oppfatter tale under vanskelige lytteforhold med eller uten høreapparat/CI.

Lings lyder

Med Lings lyder tester man om en person kan gi respons på følgende lyder:
a, i, o, m, s og sj.

Disse språklyddene representerer ulike frekvensområder innenfor talespråket. Denne testen brukes ofte i arbeidet med personer som har fått CI.

Det er enkelt å sjekke responsen på disse lydene. Pedagogen sier den enkelte lyden med normal stemme i en avstand av 30 til 50 cm, og testpersonen signaliserer at han/hun har hørt lyden. Etter hvert gir testpersonen tilbakemelding ved å gjengi riktig lyd.

Se videosekvens fra CI-kontroll.

Rentoneaudiometri

Rentoneaudiometri kan brukes når barnet forstår opplegget for testen. Barnet eller den unge sitter i et lydtett rom med hodetelefoner. Det sendes lyder inn i hodetelefonene, og testpersonen trykker på en knapp når hun/han hører en lyd. Testen viser hvordan personen hører i de forskjellige frekvensene. Dette blir markert og skrevet inn i et audiogram. Resultatet kan si noe om grunnlaget for taleoppfattelse.

Resultatet av rentoneaudiometrien kan vurderes i forhold til språklydenes plassering i audiogrammet, den såkalte talebananen. En talebanan er en figur som framkommer når vi legger talespråklydene inn i et audiogram. De ligger spredt utover et område som blir seende ut som en banan. Framstillingen er forenklet, for hver enkelt språklyd er sammensatt av flere ulike frekvenser. Språklyder er ikke rene toner.

Enkelt sagt kan vokalene betraktes som de lydbærende språklydene og konsonantene som de meningsbærende lydene.

Eksempel på dette er:

_ a _   _ u   _ e _ _ e   _ a _ _ a _ _ e _   _ i _   i   _ e _ _ e _   _ i _ ?

K _ n   d _   h _ n t _   m _ t p _ k k _ n  d _ n  _   s _ k k _ n   d _ n ?

Dette viser at for å forstå: «Kan du hente matpakken din i sekken din?» må vi helst ha med alle lydene.

Audiogram med talebanan.

Se videosekvens fra rentoneaudiometri.

Taleaudiometri

Taleaudiometri  kan si noe om evnen til å oppfatte daglig tale. Ordene blir presentert gjennom hodetelefoner og skal gjentas. Antall riktige ord noteres ned. Testen gir oss et bilde av hvor mye forsterkning testpersonen trenger for å oppfatte ordene sammenliknet med personer uten hørselstap. Resultatene på denne testen må sees i sammenheng med personens audiogram.

Tympanometri

Tympanometri test på ei jente. Hun sitter på en stol og får en propp i øret.Tympanometri testen måler bevegelighet i trommehinnen og mellomøret. Den kan avsløre hull på trommehinnen, væske i mellomøret, eller at øregangen er tett av voks. Målingen gjøres med propp som settes tett i øret og medfører ikke ubehag.

Se videosekvens fra tympanometri.

 

Kilder

Små barn med hørselstap. Informasjonsperm til foreldre. Statped midt og St. Olavs Hospital Høresentralen har utarbeidet en informasjonsperm til foreldre om hørselstap hos småbarn 0 – 3 år. Permen kan også benyttes til foreldre med større barn.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 16.06.2017