Fysisk tilrettelegging

Offentlige bygg skal ha en universell utforming, slik at alle skal kunne delta i aktivitetene der.

Opplæringslovens § 9 a-2:

 

§ 9a-2.Det fysiske miljøet

Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane.

Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane.

Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar.

Dersom ein elev eller forelder, eller eit av råda eller utvala ved skolen der desse er representerte, ber om tiltak for å rette på fysiske miljøtilhøve, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.

Skoleeier har ansvar for slik tilrettelegging.

Lysforhold

Mange hørselshemmede bruker i stor grad synet for å innhente informasjon. Klasse– og lekerom må derfor ha gode lysforhold. Alt som forstyrrer synsinntrykk blir for eleven visuell støy.

Lydforhold

Tennisballer på stolbena.Det finnes klare retningslinjer for akseptable verdier av etterklangstid. Rom med lang etterklangstid oppleves ofte ubehagelig for elever med hørselsnedsettelse og gjør dem slitne. Etterklangstid kan måles. NAV Hjelpemiddelsentral kan vanligvis bistå med dette.

Alle lyder som forstyrrer taleoppfattelsen oppfattes som støy. Slik støy kan dempes eller elimineres.

Eksempler: Utbedring av ventilasjonsanlegg, gummiknotter, tennisballer eller liknende på stol- og bordben, bruk av myke sko eller tøfler inne, myke gulvbelegg.

  • dempe/eliminere det som kan forstyrre oppfattelse gjennom synet
  • redusere etterklangstid i klasserommet
  • dempe/eliminere støy i klasserommet
  • skjerme mest mulig for ytre støy (for eksempel unngå klasserom ut mot trafikkert vei, ut mot skolegård eller vegg i vegg med musikkrom)

Kilder

Helsedirektoratet. (2014). Miljø og helse i skolen – Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Hentet 29. februar 2016, fra Helsedirektoratet.no.

Hørselshemmede. Disse nettsidene fra Utdanningsdirektoratet erstatter «Veileder om pedagogisk tilrettelegging for barn og unge med hørselshemming.»

Lover og forskrifter

Forskrift om miljørettet helsevern i skoler m.v. (1995). Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Fastsatt ved kgl. res. 1. desember 1995 med hjemmel i lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene. Hentet 29. februar 2016, fra Lovdata.no.

Opplæringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa av 17. juli 1998 nr. 61. Hentet 29. februar 2016, fra Lovdata.no.

Plan- og bygningsloven. (2008). Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) av 27. juni 2008 nr. 71. Hentet 29. februar 2016, fra Lovdata.no.

Les mer

Briskeby skole og kompetansesenter a/s. (uten dato). Lukker du ørene for skolens støy? - Guide til et godt arbeids- og læringsmiljø. (PDF). Hentet 29. februar 2016, fra HLF (Hørselshemmedes Landsforbund). 

God lyd i skolen. En ressursside fra HLF (Hørselshemmedes Landsforbund) om hørselshemning og tilrettelegging i skolen. Kan også være nyttig for barnehage og voksenopplæring. Lenker til filmer om tilrettelegging for elever med hørselsnedsettelse.

Jonassen, B. (2015). Lydmiljøets betydning for et godt undervisningsmiljø (PDF). Spesialpedagogikk, 80(01), 14-22. Hentet 29. februar 2016, fra God lyd i skolen/HLF (Hørselshemmedes landsforbund).

På bølgelengde – tilrettelegging av opplæring for elever med hørselstap. På bølgelengde består av en film- og en faktadel som på en enkel og oversiktlig måte formidler informasjon og kunnskap om hørselshemning, barn med hørselshemning grunnskolealder og hvordan den enkelte skole kan tilrettelegge for et godt læringsmiljø.

Ressurs for hørselshemmede. Nettsidene skal være en ressurs for undervisning av hørselshemmede barn, unge og voksne. Mye av materiellet er utviklet med utgangspunkt i Kunnskapsløftet (LK06), men du finner også oversikt over materiell som ble laget til L97.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 29.11.2016