Grunnskole – videregående opplæring

Videregående opplæring omfatter all opplæring mellom grunnskolen og høyere utdanning som er kompetansegivende.

Alle som fullfører grunnskolen eller tilsvarende, har rett til tre års videregående opplæring. Opplæringen skal føre til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse.

Elever som har rett til spesialundervisning, har rett til videregående opplæring i inntil to år ekstra dersom opplæringsmålene for den enkelte krever det. Før fylkeskommunen gjør vedtak om utvidet opplæringstid, skal det utarbeides en sakkyndig vurdering fra PPT som vurderer de særlige behovene hos den enkelte elev. Dette gjelder også for elever som har rett til opplæring i og på tegnspråk (opplæringsloven § 3-9).

For unge med hørselshemning kan overgangen fra ungdomsskole til videregående skole representere en ekstra utfordring for noen, og en lettelse for andre. Noen gruer seg for nye og store faglige krav. Andre føler det er en lettelse å slippe de sosiale kravene som mange har erfart når det gjelder å være mest mulig lik jevnaldrende. På videregående kan elever oppleve større toleranse for funksjonsnedsettelse og føle at det er lettere å være seg selv.

For andre elever vil denne overgangen medføre at de av forskjellige årsaker ikke ønsker å benytte seg av ulike former for hjelpemidler, grunnet et ønske om å være lik sine medelever. Det vil derfor være viktig på et tidlig tidspunkt å vektlegge nødvendigheten av å benytte ulike hørselshjelpemidler som et redskap for å nå målet om å fullføre videregående opplæring.

Psykososialt miljø

Utdanningsdirektoratet har gitt ut et rundskriv basert på opplæringslovens § 9a-1: Rundskriv: Retten til et godt psykososialt miljø Udir-2-2010.

Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Sitat fra Opplæringsloven § 9a-1.

Planleggingen av et godt fysisk og psykososialt miljø ut fra den enkeltes behov, samt andre tilrettelegginger, må komme i gang i god tid slik at eleven får en god start på videregående skole. Elever med hørselsnedsettelse er en uensartet gruppe, så diagnose og grad av hørselstap varierer. De tiltakene som anbefales må ta utgangspunkt i den enkeltes behov på alle områder.

Les mer om psykososial tilrettelegging.

Overgang

Overføringsarbeidet bør starte høsten året før skolestart. Det bør avholdes et samarbeidsmøte/ansvarsgruppemøte hvor eleven, foresatte, representanter fra ungdomsskole, videregående skole, PPT og eventuelt representant fra Statped (eller annen audiopedagog) og andre aktuelle fagpersoner er til stede.

PPT vil vurdere om eleven kvalifiserer for inntak på særskilt prioritert utdanningsprogram.

Eleven bør uansett besøke flere skoler og vurdere ulike opplæringsprogram. Det anbefales også at eleven har besøksdager på den valgte skolen i vårhalvåret før skolestart. Å bli litt kjent på forhånd er med på å skape trygghet i overgangsfasen.

Aktuelt innhold på forberedelsesmøtet

  • Eleven, foreldre, audiopedagog og andre aktuelle fagpersoner informerer om  diagnose, grad av hørselshemning og behov for hørselsmessig tilrettelegging.
  • Viktige spørsmål drøftes/avklares:
    • Skal eleven ha opplæring i og på tegnspråk (opplæringsloven § 3-9)?
    • Har eleven behov for tolk(er)?
    • Vurdere opplæring på knutepunktskole for døve/videregående skole for hørselshemmede.
    • Blir elevens behov ivaretatt innenfor tilpasset opplæring (opplæringsloven § 1-3)?
    • Har eleven behov for spesialundervisning (innhold, omfang, organisering) (opplæringsloven § 5-1)?
  • Vurdere behov for fysisk tilrettelegging på skolen med tanke på:
    • akustikkmåling med påfølgende akustikkdempende tiltak (stolben, lydabsorberende plater osv.)
    • valg av klasserom, avklare hvor mange andre spesialrom (kjemirom og liknende) som skal benyttes
    • verkstedhaller (yrkesfaglig)
    • lysforhold
    • valg av hørselstekniske løsninger (samarbeid med NAV)
    • gruppestørrelse
  • Lage kompetansehevingsplan og anbefale kurs for ansatte.
  • Vurdere behov for jevnlige elevsamtaler, og hvem som skal gjennomføre dem.

Det anbefales at det utarbeides en plan for overgangen hvor det avklares hvem som har ansvar for hva, når og hvordan.

Kilde

Kunnskapsdepartementet. (2007). Utdanning i Norge – fra barnehage til voksenopplæring (PDF). Hentet 3. januar 2017, fra Regjeringen.no.

Statped – spesialpedagogisk tjeneste. Statped er opplæringssektorens spesialpedagogiske tjeneste for kommuner og fylkeskommuner. Statped bidrar til tilpasset og inkluderende opplæring for barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov i samarbeid med pedagogisk-psykologisk tjeneste.

Utdanningsdirektoratet. (sist endret 2015). Rundskriv: Retten til et godt psykososialt miljø Udir-2-2010.  Hentet 3. januar 2017, fra Udir.no.

Lover, veiledere og informasjon

Barn og unge med særskilte behov. På disse nettsidene fra Utdanningsdirektoratet finnes informasjon om spesialpedagogisk hjelp, spesialundervisning, spesialundervisning for voksne, PP-tjenesten, alternativ og supplerende kommunikasjon, hørselshemmede og synshemmede.

Hørselshemmede. Disse nettsidene fra Utdanningsdirektoratet erstatter «Veileder om pedagogisk tilrettelegging for barn og unge med hørselshemming.»

Kunnskapsløftet for hørselshemmede. Det er utviklet egne læreplaner for hørselhemmede i Kunnskapsløftet. Elevene skal ha opplæring etter de ordinære læreplanene i alle andre fag. Her finner du en oversikt over læreplaner, veiledninger og rammeverk for opplæring av elever med hørselsnedsettelse.

Opplæringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa av 17. juli 1998 nr. 61. Hentet 3. januar 2017, fra Lovdata.no.

Utdanningsdirektoratet. (2014). Overganger for barn og unge som får spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning. Hentet 3. januar 2017, fra Utdanningsdirektoratet.no.

Veilederen Spesialundervisning (HTML-dokument). Info om handlingsrommet skolene har til å tilpasse den ordinære opplæringen slik at elevene får et tilfredsstillende utbytte. Inneholder også info om rett til spesialundervisning og om saksgangen.

Les mer

Glem det. En informasjonsfilm til bruk i videregående skole. Filmen følger en hørselshemmet elev gjennom en vanlig skoledag, og synliggjør slik så vel utfordringer som løsninger.

Vilbli.no – fylkenes informasjonstjeneste for søkere til videregående opplæring. Fylkeskommunene, KS og Utdanningsdirektoratet har etablert informasjonstjenesten vilbli.no. Her finner du oppdatert og kvalitetssikret informasjon om videregående opplæring. På grunnlag av denne informasjonen skal søkerne kunne gjøre sine valg.

Vilbli.no – informasjon om videregående opplæring for elever med hørselshemning. På denne siden finner du informasjon om både tegnspråklige og talespråklige tilbud for hørselshemmede. Noen av tilbudene avhenger av at det melder seg nok søkere.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 03.01.2017