Taktil avlesning

Tegn avlest taktilt benyttes ved at den som avleser legger sine hender oppå hendene til den som utfører tegnene. Tegnspråket må endre sin karakter noe, siden blant annet mimikk og lokalisasjon ikke lenger blir oppfattet. Utfordringen ligger i å få avlest den delen av hånden eller de fingrene som bærer den kritiske informasjonen for hvert enkelt tegn.

Som erstatning for blikkontakt, nikking, smil eller mimikk flyttes feedback-signalene ned til hendene eller føttene og uttrykkes ved direkte kontakt som små klapp på hånden eller ved ulike grep. Uten feedback snakker man i et vakum.

Ved taktil avlesing er man ikke lenger avhengig av at synet skal oppfatte bevegelsene.

Det kan oppstå problemer med visuell avlesing av tegn pga halvmørke, mørke, sterk direkte belysning, sollys, snø eller gråvær. Eleven er kanskje ikke bevisst om sin synsnedsettelse, men opplever at synet er ustabilt og ikke alltid til å stole på. I enkelte situasjoner kan det da være en nyttig strategi også for barn/unge å benytte taktil avlesing, selv om de ellers klarer seg bra.

Når elevene må ta av seg sine hørselstekniske hjelpemidler, for eksempel på kvelden, i dusjen, i svømmehallen eller på stranda, kan også noe kjennskap til tegn og taktile tegn gjøre nytten.

Les mer om taktil kommunikasjon.

Kilde

Raanes, E. m.fl. (red)(1998). Kommunikation med døvblindblevne. Nordisk Uddannelsescenter for døvblindepersonale, Nordisk vejleder nr. 22. Dronninglund: Forlaget Nord–Press.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 09.01.2013