Berøringssansen

Berøringssansen omtales også som følesansen eller taktilsansen. Den er en nærsans der huden på hele kroppen brukes, men omfatter allikevel mer enn selve huden. Følesansen og muskel- og bevegelsessansen (proprioseptiv sans) brukes samtidig.

Berøringssansen En hånd berører hendene til en annen.oppfatter sanseinntrykk gjennom reseptorer i huden, slik som berøring, trykk, temperatur, overflatestruktur, smerte og vibrasjoner.

Den er en av de sansene som utvikles først i fosterlivet, og den forblir aktiv selv om syn og hørsel blir svekket i alderdommen.

Vi kan dele berøringssansen inn i to ”systemer”. Det ene, det «diskriminative» systemet, er viktig for viljestyring av bevegelser og er med på å bestemme hvor mye vi skal reagere på smerte og temperatur og kan utløse emosjonelle reaksjoner.

Det ”alarmerende” systemet gir oss informasjon om for eksempel smerte, kulde og temperatur.

Berøringssansen kan fungere uavhengig av synet når vi for eksempel stikker hånden ned i en lomme eller veske for å finne noe, eller når vi våkner om natten og ønsker å finne lysbryteren.

Denne sansen gir oss vanligvis masse informasjon om omgivelsene. Dette er informasjon som vi ikke tenker på at vi mottar, men som blir spesielt betydningsfulle for et barn med nedsatt syn og hørsel eller medfødt døvblindhet.

Men bruk av denne sansen har noen begrensninger. Ved å kjenne er det bare mulig å oppfatte en liten del av helheten av gangen. Det er derfor lettere å få oversikt over små enn store ting.

For å få et helhetsbilde, må de enkelte delene settes sammen til å bli en helhet, og dette kan være svært tid- og energikrevende. Dette er viktig å vite når man er sammen med barn og unge som bruker denne sansen for å skaffe seg informasjon om omverden.

Berøring danner utgangspunktet for kontakt og emosjonell nærhet i de fleste mellommenneskelige relasjoner. Å berøre og bli berørt er en viktig del av den emosjonelle kontakten vi har med andre mennesker gjennom samspill og kommunikasjon.

Hos noen barn og unge med nedsatt syn og hørsel eller medfødt døvblindhet kan berøring oppleves som truende eller ubehagelig. Dette kan skyldes tidligere opplevelser fra situasjoner der nærpersoner har håndledet ved å ta barnets hånd, eller erfaringer rundt det å bli tatt på uten å kunne kontrollere hva slags type berøring som kommer.

Noen barn og unge risikerer å utvikle ”taktil skyhet”. Dette innebærer vegring for berøring og fysisk kontakt, eller at det å bruke hender til utforsking av mennesker og objekter oppleves som ubehagelig.

Med en riktig og forsiktig tilnærming kan man tilføre gode og positive erfaringer med det å bli berørt og det å berøre.

Aktiviteter som å danse, bevege seg sammen og massasje kan ufarliggjøre det å bli berørt eller berøre, og kan gi gode opplevelser. Det er viktig at barn og unge selv kan regulere graden av nærhet og avstand.

Kilder

Brown, D. (2010). Sanserne og deres betydning for arbejdet med døvblinde. Hentet 24. februar 2017, fra Socialstyrelsen.dk.

Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde. (2011). Hjernen kan omorganisere seg. Hentet 24. februar 2017, fra Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde.

Nicholas, J. (2010). From active touch to tactile communication – what’s tactile cognition got to do with it? Hentet 24. februar 2017, fra Socialstyrelsen.dk.

Les mer

Miles, B. (2001). At tale hændernes sprog fra hånd til hånd. Hentet 24. februar 2017, fra Socialstyrelsen.dk.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 25.07.2018