Likevektsansen

Likevektsansen (vestibulærsansen) forteller oss om kroppens og hodets posisjon i forhold til tyngdekraften, den forteller oss hva som er opp og ned og er viktig for at vi skal kunne holde oss oppreist.

Denne sansen har en tett forbindelse med synssansen, og hjelper oss til å fastholde et stabilt synsfelt når vi  beveger oss. Utfordringer ved denne sansen kan vise seg på ulike måter. Noen barn og unge kan ha vanskeligheter med å følge objekter med øynene, og forstår ikke om det er objektet eller de selv som beveger seg.

Gutt balanserer på plankeAndre barn og unge er avhengige av tydelige og kjente visuelle markører for å kunne gå eller stå støtt. Selv om et barn eller en ungdom beveger seg støtt innendørs kan det utendørs miste balansen fordi det ikke lenger kan se de kjente markørene.

Noen barn og unge står gjerne og småtripper og det kan se ut som det er lite oppmerksomt når det blir snakket til. Dette kan påvirke mulighetene for å se eller høre kommunikative budskap fra andre.

Utfordringer i vestibulærsansen kan innvirke på kroppskontroll, motorisk koordinering og muskeltonus, slik at utviklingen av et effektivt kroppspråk blir hemmet. Dette kan misforstås og barnet blir oppfattet som mindre uttrykksfullt enn det er.

Noen ganger kan vi se barn og unge som utvikler et karakteristisk gangmønster med bena langt fra hverandre eller senkede knær. Dette gangmønsteret kan være funksjonelt, men kan på sikt bidra til en skjev ryggsøyle.

Å rulle, stupe kråke, gynge i huske eller hengekøye kan være fine aktiviteter for å stimulere denne sansen.

Kilder

Brown, D. (2010). Sanserne og deres betydning for arbejdet med døvblinde. Hentet 24. februar 2017, fra Socialstyrelsen.dk.

Les mer

Ayres, J. A. (2007). Sanseintegration hos børn. 2 utgave. Danmark: Hans Reitzel Forlag.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 25.02.2017