Muskel- og bevegelsessansen

Muskel- og bevegelsessansen er en sans som omtales med begreper som brukes litt om hverandre, slik som muskel- og leddsans, kinestetisk sans og proprioceptiv sans.  Denne sansen styres fra reseptorer i muskler, sener og ledd der spesielle nerver gir melding til hjernen.

En ung gutt står med begge bena på bunnen i et svømmebasseng.Denne sansen registrerer kroppsdelenes posisjon i forhold til hverandre, og bidrar til å bestemme hastighet, koordinering og retning på bevegelsene vi gjør uten at vi behøver å bruke synet.

Muskel- og bevegelsessansen er, sammen med likevektssansen, en forutsetning for balanse og koordinering av bevegelser. Sansen er også med på å bestemme hvor mye kraft som skal til for å utføre en bestemt handling. Den gir oss også informasjon om spenningstilstanden i muskler og ledd.

Mye av det vi foretar oss i løpet av en dag kan vi gjøre uten å bruke synet. Kroppen «vet» hvilke bevegelser som er nødvendige og hvordan ulike deler av kroppen står i forhold til hverandre.

Hvis vi lukker øynene og peker på nesetippen med en finger, klarer vi det med rimelig god presisjon. Vi kan enkelt peke på en finger på andre hånden eller andre kroppsdeler. Vi trenger ikke bruke synet. En danser eller en fiolinist uten denne sansen intakt, hadde ikke kunnet danse eller spilt sitt instrument tilfredsstillende.

Redusert muskel- og bevegelsessans

Noen barn og unge har en muskel- og bevegelsessans som ikke fungerer optimalt. Dette kan gi store utfordringer når det gjelder å bevege seg, gripe etter ting eller bedømme hvor mye kraft som skal til for å utføre en bestemt handling. Dette kan misforstås og tolkes som at barnet er klossete, aggressiv eller uoppmerksom.

Det er heller ikke uvanlig at barn med redusert muskel- og bevegelsessans misliker eller har vansker med å stå oppreist. Noen barn foretrekker å gå barbent eller på tå.

Noen skaffer seg også sterke sansestimuli, som for eksempel å skjære tenner, banke ting mot tennene, banke ting i gulvet eller mot et bord eller klappe i hendene. Dette kan lett misforstås av omgivelsene og oppfattes som uhensiktsmessig atferd.

Tiltak

Å krype, klatre, hoppe, danse, svinge rundt, ri, hoppe på trampoline og rulle rundt kan være fine grovmotoriske aktiviteter for å styrke muskel- og bevegelsessansen.

Kilder

Brown, D. (2010). Sanserne og deres betydning for arbejdet med døvblinde. Hentet 24. februar 2017, fra Socialstyrelsen.dk.

Les mer

Ayres, J. A. (2007). Sanseintegration hos børn. 2 utgave. Danmark: Hans Reitzel Forlag.

Hauge, A. (2011). Kinestetisk sans. Hentet 25. februar 2017, fra Store norske leksikon.

Olsson, K., Westman, A., Ytterbergh, M., & Ôberg, L. (2008). Synguiden förskola – en vägledning för dig som möter barn med synskada i förskolan. Stockholm: Specialpedagogiska Institutet. Hentet 25. januar 2017, fra Specialpedagogiska skolmydigheten.se.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 25.02.2017