Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)

Ung mann sitter med begge hender på et flexiboard.Barn og unge trenger å uttrykke seg og har behov å bli forstått.

Mange barn med medfødt kombinert sansetap utvikler andre kommunikasjonsformer enn tale, og/eller har nytte av kommunikasjonshjelpemidler.

Med et fellesbegrep blir disse formene ofte omtalt som Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK).

På engelsk: Augmentative and Alternative Communication (AAC).

ASK omfatter ethvert kommunikasjonssystem som gjør det mulig for en person uten forståelig tale, å uttrykke seg.

Innenfor fagfeltet ASK er det vanlig å skille mellom hjulpet og ikke–hjulpet kommunikasjon.

I ikke–hjulpet kommunikasjon brukes kroppen og kroppslige uttrykk som kommunikative uttrykk, slik som eksempelvis lyder, tegn og gester.

I hjulpet kommunikasjon bruker barnet hjelpemidler for å kunne uttrykke seg. Barnet anvender tegnsystemer, som eksempelvis grafiske tegn, materielle tegn eller bilder eller taktile symboler.

Kommunikasjonsformer

Barn og unge med kombinerte sansetap eller døvblindhet utvikler ulike og individuelle kommunikasjons- og språkformer, avhengig av egne forutsetninger og nærpersoners kunnskap om sårbar kommunikasjon.

Tilrettelegging for ASK innebærer å ta hensyn til syns- og hørselstap, motoriske ferdigheter, kognitiv kapasitet, syndromspesifikke atferdsmønstre, interesser og personlighet, slik at mulighetene for kommunikasjon blir så god som mulig.

Noen barn kommuniserer med talespråk, mens andre kommuniserer best med tegn/tegnspråk (visuelt og taktilt). Mange benytter blandingsformer som også inkluderer gester, norsk med tegnstøtte, haptiske signaler, grafiske symboler og digitale kommunikasjonshjelpemidler som for eksempel Sarepta (multimediebasert ordbehandlings- og kommunikasjonsprogram).

Tilrettelegging for kommunikasjonsmuligheter må være basert på grundige utredninger av barnets forutsetninger og ikke på «det som finnes på markedet nå».

Rett til opplæring i ASK

Retten til opplæring i å bruke ASK er nedfelt i opplæringslova. Grunnskoleelever som helt eller delvis mangler funksjonell tale og/eller har vansker med språkforståelsen slik at de har behov for ASK, skal få benytte egnede kommunikasjonsformer og nødvendige kommunikasjonsmidler i opplæringen. Dette er presisert i opplæringslova § 2-16.

Det samme gjelder elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring (§ 3-13), voksne med rett til grunnopplæring (§ 4A-13) og elever i friskoler (friskolelova § 3-14).

Formålet med bestemmelsene er å styrke den pedagogiske oppfølgingen av elever som trenger ASK både innenfor tilpasset opplæring og spesialundervisning.

Kilder

ASK-loftet. Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) hos mennesker som helt eller delvis mangler tale.

God ASK. Rettleiingsmateriell frå Statped med filmar, instruksjonar, forklaringar, spørsmål og arbeidsoppgåver som gjer at du som er vaksen, kan bli ein god kommunikasjonspartnar for barn frå to til seks år som treng alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK).

Grini, K., & Aasen, G. (2013). Taktile symboler og planer. Oslo: Statped sørøst, fagavdeling syn. Hentet 27. september 2018, fra Statped.no.

ISAAC Norge, internasjonal organisasjon for ASK. ISAAC er en internasjonal organisasjon som har til oppgave å øke kommunikasjonsferdigheter og gi muligheter for å bedre livskvalitet til personer med alvorlige kommunikasjonsvansker.

Lover

Friskolelova. (2003). Lov om frittståande skolar av 4. juli 2003 nr. 84. Hentet 27. september 2018, fra Lovdata.

Opplæringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa av 17. juli 1998 nr. 61. Hentet 27. september 2018, fra Lovdata.

Les mer

Statped. (uten dato). Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Hentet 27. september 2018, fra Statped.no.

Utdanningsdirektoratet. (uten dato). Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Veileder. Hentet 27. september 2018, fra Utdanningsdirektoratet.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 27.09.2018