Kommunikasjonsformer

Tre hender, en hånd ligger oppå en annenMening blir skapt og delt i kommunikasjon mellom mennesker. Noe av dette deler vi gjennom  språket, og mye deler vi gjennom det vi kaller non-verbal (ikke språklig) kommunikasjon.

Dette omfatter vanligvis ansiktsmimikk, blikkretning, stemmeleie, setningsmelodi, pusterytme, bevegelsesrytme, kroppsspenninger og tempo på bevegelser eller setninger. Non-verbal kommunikasjon er med på å skape mening i det som vi kommuniserer med et språk.

Hvert enkelt barn eller ungdom vil utvikle den type kommunikasjon, eller språk, som er mest naturlig og hensiktsmessig i forhold til kognitive og sansemessige forutsetninger.

Barn og unge som er født med nedsatt syn og hørsel eller døvblindhet vil i større grad enn andre barn og unge, være avhengig av kompetente partnere som har kunnskap om sansetap og kommunikasjon.

Noen barn lærer å kommunisere gjennom å snakke norsk, andre lærer å kommunisere ved hjelp av gester, norsk med tegnstøtte eller tegnspråk. Andre igjen kombinerer tale og tegn, mens datahjelpemidler og grafiske symboler/tegn kan bli en god løsning for barn som trenger hjulpet kommunikasjon.

Les mer om språk og kommunikasjon, hørsel.

Les mer om taktil kommunikasjon.

Kilder

Janssen, M., & Rødbroe, I. (2008). Kommunikation og Medfødt Døvblindhet. Kontakt og samspill. Viataal prosjekt bog II. Aalborg: Materialcentret.

Nafstad, A., & Rødbroe, I. (2006). Å skape kommunikasjon med døvblindfødte. Oslo: Skådalen publication series nr. 24.

Rødbroe, I., & Janssen, M. (2009). At skabe mening. Viataal prosjekt bog III. Aalborg: Materialcentret.

Les mer

Nafstad, A., & Rødbroe, I. (2006). Å skape kommunikasjon med døvblindfødte. Oslo: Skådalen publication series nr. 24.

Vege, G. (2009). Co-presence is a gift. Co-presence as a prerequisite for a sustained and shared here and now. Masteroppgave, Universitetet i Groningen, Groningen, Nederland.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 25.07.2018