Musikk, dans og drama

Musikk, dans og drama er lystbetonte aktiviteter for mange barn og unge. Deltakelse i slike aktiviteter krever ingen språklig kompetanse og gir derfor muligheter for å delta for de fleste.

En ung gutt sitter og spiller på en tromme og et cymbal.Det å skape musikk sammen kan være en meningsfull aktivitet der det er mulig å tilrettelegge for individuelle forutsetninger.

En ungdom som sitter ved en tromme eller et trommesett kan få rollen som solist og bli akkompagnert på piano. Her er det trommeslageren som fører an på tempo og rytmemønster, og den som akkompagnerer må følge solistens utspill.

Vi kan lage lyd på mye av det vi har rundt oss, det behøver ikke være musikkinstrumenter og det trenger ikke å foregå i et musikkrom.

Å tromme på et tomt malingspann eller et oljefat ute kan gi vel så morsomme opplevelser som det å spille på en tromme.

Mange barn og unge har en hørselsrest som gjør at de for eksempel kan oppfatte trommelyd. En afrikansk tromme (djembe) kan gi ekstra god lyd når vi trenger lyd som kan strukturere en fellesaktivitet som det å gå eller danse på rekke. Den gir også gode vibrasjoner i gulvet.

Å gå eller løpe til lyden av en tromme kan organiseres slik at det kan gi opplevelser av lyd/ikke lyd eller bevegelse/ro:

  • Når lyden stopper, så stopper bevegelsene.
  • Når lyden starter, kan vi fortsette.
  • Rask tromming kan bety at vi skal løpe.
  • Sakte tromming kan bety at vi skal gå sakte.
  • Når trommen spiller med sterk lyd, kan vi trampe.
  • Når den svake lyden kommer, så lister vi oss på tå.

Samspill med utgangspunkt i dans og dramatisering av leker og eventyr kan være gode innfallsvinkler til det å etablere gode og meningsfulle relasjoner mellom barn og unge og nærpersoner.

Les mer

Eggen, E. (2008). Musikk er bevegelse. Hentet 29. juni 2016, fra forskning.no.

Hol, E. M. A. (2006). Musikk og bevegelse. Masteroppgave, Universitetet i Oslo, Oslo. Hentet 29. juni 2016, fra Universitetet i Oslo.

Næss, T. (1999). Den mystiske boks og andre lyd-, sang og bevegelsesleker for deg som kan og deg som ikke kan spille. Musikkpedagogisk forlag.

Goodman, K. D. (2011). Music Therapy Education and Training – from theory to practice. Illinois: Charles C. Thomas.

Norges Musikkhøgskole – Senter for musikk og helse. Senterets formål er å øke kunnskapen om og forståelsen av sammenhenger mellom musikk og helse gjennom forskning og faglig videreutvikling.

Norsk forening for musikkterapi. Interesseorganisasjon som har som hovedmål å fremme forståelsen for musikkterapi og etableringen av musikkterapeutisk praksis i Norge. Foreningen samarbeider med ulike musikkorganisasjoner for å oppnå et bedre musikktilbud for mennesker med særlige behov.

Stensæth, K., Eggen, A. T., & Frisk, R. (2010). Musikk, helse, multifunksjonshemming. Skriftserie fra Senter for musikk og helse. Hentet 29. juni 2016, fra Norges musikkhøgskole.

Sommero, H., & Steinsholt, K. (2006). Improvisasjon – kunsten å sette seg selv på spill. Oslo: N. W. Damm & Sønn AS.

Tønsberg, G. H. (2010). Improvisasjon i et dialogisk kommunikasjonsperspektiv. I K. Stensæth, A. T. Eggen., & R. Frisk (Red). Musikk, helse, multifunksjonshemming. (s.41 – 53). Oslo: NMH publikasjoner. Hentet 29. juni 2016, fra Norges musikkhøgskole.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 25.01.2018