Orientering og mobilitet

Jente i full fart langs fortau med hvit stokk.Helt fra vi er født bruker vi sansene våre som informasjonskilde. Vi får informasjon om omgivelsene gjennom å bruke sansene sine. Sanseinntrykk fra synssansen, hørselssansen, luktesansen, smakssansen og følesansen, samt muskel- og bevegelsessansen (den kinestetiske sans), gjør at vi kan kjenne igjen, tolke og bruke informasjon fra omgivelsene.

Denne informasjonen bidrar til at vi kan orientere oss og bevege oss rundt og gir erfaringer som vi tar med oss videre.

Mobilitet betyr bevegelse. Når vi bruker ordet i forbindelse med personer som har nedsatt syn og hørsel eller medfødt døvblindhet, mener vi evne til å orientere seg og ta seg frem fra et sted til et annet.

Målet er at forflytningen skal skje på en mest mulig selvstendig, effektiv og sikker måte i både kjente og ukjente omgivelser, med eller uten bruk av hjelpemidler. Selvstendighet betyr ikke nødvendigvis her å skulle forflytte seg helt alene, men med så mye egeninnsats som barn og unge klarer ut fra sine forutsetninger.

Orientering handler om å finne ut:

  • Hvor er jeg?
  • Hvor skal jeg?
  • Hvordan kommer jeg dit?

Tidligere var mobilitetsopplæring forbeholdt blinde. Erfaring viser at mobilitet er viktig også for svaksynte, sterkt svaksynte, døvblinde og personer med sammensatte vansker. De som har orienteringsvansker som følge av hjerneskader kan også ha nytte av opplæring i mobilitet.

Mobilitetsopplæring må tilpasses hvert enkelt person. Det må blant annet tas hensyn til individuelle forutsetninger, behov, alder og syns- og hørselsfunksjon.

Les mer om orientering og mobilitet.

Les mer om ledsaging av barn som bruker rullestol.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 25.01.2018