Samspill

Sosialt samspill med andre er av grunnleggende betydning for alle mennesker. Samspillet sikrer oss tilgang til kontakt og delte emosjonelle opplevelser og dermed gjensidighet, felles oppmerksomhet og tilknytning.

Ei ung jente sitter ved siden av en dame og de er vendt mot hverandre.Det sosiale samspillet er grunnlaget for at vi kan kommunisere med hverandre. Sosialt samspill innebærer ingen fase eller noe som kommer før språket, for så å forsvinne når språk er etablert. All god kommmunikasjon, enten denne skjer ved hjelp av språket eller kroppslige uttrykk, forutsetter at det er gjensidig kontakt mellom aktørene.

I godt samspill tilpasser vi oss til hverandre, vi endrer posisjon i forhold til hverandre og vi følger oppmerksomt med på hva partneren forsøker å formidle.

Sosialt samspill er en underliggende kvalitet ved all god kommunikasjon, og vi finner denne i sin mest rendyrkede form i det tidlige samspillet mellom spedbarnet og foreldre. Disse kvalitetene finner vi igjen i alle former for vellykket kommunikasjon i alle aldre, selv om form og kompleksitet kan være annerledes.

En god samspillpartner er gjerne en som kan:

  • improvisere i situasjonen og flytte fokuset fra det en selv er opptatt av til det  partneren er opptatt av
  • som kan bruke hele kroppen sin som ‘instrument’
  • som er sensitiv og dynamisk og kan følge den andres fokus
  • som kan tilpasse egne handlinger til den andres uttrykk
  • som kan utvide og utfordre og dermed skape variasjon
  • som kan tone seg emosjonelt inn på partneren
  • som kan forholde seg lyttende
  • som kan posisjonere seg slik det er best for partneren
  • som kan lage pauser og gjøre plass til den andre

Kilder

Janssen, M., & Rødbroe, I. (2008). Kommunikation og Medfødt Døvblindhet. Kontakt og samspill. Viataal prosjekt bog II. Aalborg: Materialcentret.

Tønsberg, G. H. (2010). Improvisasjon i et dialogisk kommunikasjonsperspektiv. I K. Stensæth, A. T. Eggen., & R. Frisk (Red). Musikk, helse og multifunksjonshemming. (s. 41-53). Oslo: NMH publikasjoner.

Tønsberg, G. H., & Hauge, T. S. (2008). Musikalsk improvisasjon, samspill, kommunikasjon og språk. I Trondalen, G., & Ruud, E. (Red). Perspektiver på musikk og helse. Hentet 16. april 2015, fra BIBSYS Brage.

Les mer

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. (2015). 8 temaer for godt samspill. Hentet 24. mars 2016, fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. (2012). Bedre beskyttelse av barns utvikling. Hentet 16. april 2015, fra Regjeringen.no.

Hauge, T. S., & Tønsberg, G. H. (1998). Musikalske aspekter i førspråklig samspill. Oslo: Skådalen Publication Series No. 3. Statped.

Lorentzen, P. (2009). Kommunikasjon med uvanlige barn. Oslo: Universitetsforlaget.

Marte Meo. Metode som har vært brukt i Norge siden 1990 og har i hovedsak vært brukt for å styrke og utvikle samspillet mellom foreldre og barn.

Statped. (2010). Multifunksjonshemming – livsutfoldelse og læring. Hentet 16. april 2015, fra Statped.no.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 25.01.2018