Energitap

1 + 1 = 3 eller 4

– eller hørselstap + synstap = energitap.

Barn og unge med ervervet kombinert sansetap lever med en belastning som er mer omfattende enn «synshemmet pluss hørselshemmet». Begge fjernsansene er rammet, og dette gir et betydelig energitap.

Hørselstapet gjør at det krever stor konsentrasjon for å få med seg det som blir sagt. Jo vanskeligere lyd- og støyforholdene er, jo mer må munnavlesning, avkoding av kroppsspråk og intelligent gjettearbeid brukes for å få med innholdet i det som blir sagt.

Jo vanskeligere det er å få med seg det som sies, jo mer spennes musklene, og pusten kan lett bli overfladisk. Nakken og skuldrene kan lett skytes frem, og kroppen kommer ut av den balanserte kroppsaksen. Det fører til at musklene og leddene ikke finner hvile i stående og sittende stilling. På sikt kan dette gi tretthet, stivhet, smerte og dårlig balanse.

Unge mennesker som i tillegg til hørselstapet har et synstap, må bruke enda mer krefter for å takle hverdagen.

Pustemønsteret endres

Endret kroppsstilling og statiske muskelspenninger virker inn på pustemønsteret, fordi magemusklene ofte spenner seg når andre muskler i kroppen er spent. Når det pustes inn senker mellomgulvet seg og det forutsetter at magemusklene slapper av. Spente magemuskler fører til at pusten skyves opp i brystkassa.

Når man puster med brystkassa, får man bare inn halvparten så mye luft per åndedrag som når man puster med magen. Alle cellene i kroppen er avhengige av oksygen for å forbrenne energi. Overfladisk pustemønster gjør også at utpusten blir tilsvarende dårlig, og medfører at kroppen ikke kvitter seg godt nok med avfallsstoffer. Dårlig pustemønster går sterkt ut over energien!

Mange sliter med dårlig balanse

Synet brukes flittig som «krykke» for dårlig kroppslig balanse. Nedsatt hørsel er ikke synkront med dårlig balanse, men erfaring viser at mange barn og unge med hørselsnedsettelse sliter med balansen. Dette kan komme av uhensiktsmessige muskelspenninger og endrede kroppsstillinger. Det er vanskelig å få hvile i balansert kroppsakse, kroppen låses i statiske muskelspenninger. Man skal helst kunne skifte blikkfokus og bevege seg fritt, samtidig som man er til stede med sin mentale oppmerksomhet.

Spesielle utfordringer

Det å møte andre menneskers mangelfulle kunnskap og innsikt, ofte også fordommer, kan i seg selv være svært stressende. Spørsmålet er om disse stressfaktorene vies nok oppmerksomhet i skolehverdagen, og om eleven får hjelp til å ta initiativ, spørre om hjelp og stille krav. Det er lett å bli passiv i et ønske om ikke å vise sitt hjelpebehov, sin avhengighet og sin sårbarhet. Barn og unge prøver å være som “alle andre”, men det koster mye krefter og konsentrasjon.

Elevene kan ha behov for “time out” av og til og er avhengige av at omgivelsene forstår, legger til rette for og respekterer dette. Når de så vender oppmerksomheten tilbake til gruppen/fellesskapet igjen, kan det være vanskelig å få med seg sammenhengen. Hva har de andre snakket om i mellomtiden?

Det er et faktum at barn og unge med kombinerte sansetap har dårligere tilgang til informasjon fra omgivelsene enn det andre har. Dette medfører at det tar lengre tid for dem å forstå hva som skjer i omgivelsene.

Allerede i ung alder kan barna bevisstgjøres på hva som gjør dem ekstra slitne, slik at de selv kan foreslå endringer i ulike situasjoner.

“Den vet best hvor skoen trykker, som har den på!”

Les mer

Fasting, Aa. F. (2008). Ung og synshemmet. Å leve med synshemming – psykososiale aspekter og psykisk helse. I Syn 2008. En samling artikler og tekster fra Huseby og Tambartun kompetansesentre. (32-47). Statped skriftserie nr. 67. Hentet 20. september 2016, fra Statped.no.

Retinitis Pigmentosa Foreningen i Norge, med støtte fra Helse og Rehabilitering. (2006-2007). Følelser når synet svikter. Informasjonsfilm der personer med netthinnesykdommen retinitis pigmentosa forteller om emosjonelle utfordringer og erfaringer i samband med synstapet. Hentet 20. september 2016, fra Retinitis Pigmentosa Foreningen i Norge.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 20.09.2016