Medfødt døvblindhet

Medfødt døvblindhet er en spesifikk funksjonshemning.

Vi sier at personen har medfødt døvblindhet når den kombinerte syns- og hørselsnedsettelsen er til stede ved fødselen eller inntrer så tidlig i livet at grunnleggende kommunikasjon ikke er utviklet.

Medfødt døvblindhet gjør at kommunikasjon, forståelse av omverden og det å bevege seg fritt omkring som oftest utvikles gjennom bruk av berørings- og bevegelsessansene.

En ung mann står ved siden av en dame og de borrer hull i en treplate med et bor.Døvblindhet er en kombinert syns- og hørselshemning. Den begrenser en persons aktiviteter og hindrer full deltakelse i samfunnet i et slikt omfang at samfunnet må støtte med særlig tilrettelagte tjenestetilbud, tilpasning av omgivelsene og/eller tekniske hjelpemidler.

Mennesker med medfødt døvblindhet er først og fremst individuelle mennesker med sine unike karakterer. Det innebærer at mennesker med medfødt døvblindhet har samme behov som seende, hørende mennesker.

Våre allmennmenneskelige behov omfatter det å kjenne seg sett og hørt, kjenne seg anerkjent, oppleve sammenheng og mening, kjenne seg omsluttet av kjærlig omsorg og kjenne gleden ved å kunne dele tanker og følelser sammen med et annet menneske.

Dette forutsetter god partnerkompetanse.

Det finnes mange ulike årsaker til medfødt døvblindhet.

Les mer om diagnoser og tilstander – kombinerte sansetap.

Døvblindhet vil fremtre på mange ulike måter, avhengig av graden av syns- og hørselsnedsettelsen, om døvblindheten opptrer alene eller i kombinasjon med andre funksjonsnedsettelser.

Medfødt døvblindhet kan først og fremst innebære mange utfordringer når det gjelder samspill, kommunikasjon og språk. Videre kan det å utvikle og opprettholde sammenheng og mening i sosialt samspill med andre mennesker, kreve mye tilrettelegging og kompetanse fra partnere. Den fysiske verden kan også fremstå som uoversiktlig og usammenhengende uten hjelp og tilrettelegging.

  • Personen bruker i stor grad berøring og bevegelse (taktil sans) i kommunikasjon, mens eventuelle restfunksjoner på fjernsansene blir brukt mer sporadisk.
  • Bruk av fjernsansene varierer fra situasjon til situasjon og mange trenger taktil (bevegelse og berøring) støtte for å få sammenheng i hendelser, opplevelser og kommunikasjon.
  • Kommunikasjon består av mange delfunksjoner, slik som etablering og opprettholdelse av kontakt, avlesning av partnerens uttrykk, tur-taking og svar til partneren. For personer med medfødt døvblindhet vil det ofte være nødvendig å utføre en rekke av disse delfunksjonene med støtte av berøring og bevegelse, eller utelukkende via disse sansene.
  • Hos personer med medfødt døvblindhet vil kroppslige erfaringer få en stor betydning for dannelse av omverdenkunnskap og begreper. Begrepene dannes ikke på bakgrunn av syn og hørsel alene, men dannes også med utgangspunkt i hvordan personen opplevde objektet eller hendelsen, rent kroppslig. De uttrykkene en partner ser kan være annerledes enn de man er vant med fra andre seende og hørende personer. Eksempelvis vil begrepet «hest» ikke dannes på bakgrunn av hvordan hesten så ut, men hvordan personen kjente det rent kroppslig da han/hun satt på hesten og red.
  • Når personer utforsker noe med hendene, kan det ikke motta samtidig informasjon via tegn. Mange funksjoner etableres derfor enkeltvis.

Sekundære følger av medfødt døvblindhet kan også være at utvikling og læring forsinkes og at sosiale og emosjonelle vansker oppstår.

Den største utfordringen for omgivelsene er å forstå døvblindhetens natur, hvordan medfødt døvblindhet kan fremtre og hvordan man best kan oppdage iboende kognitive og sansemessige ressurser.

Å forstå døvblindhetens kompleksitet innebærer også å forstå at døvblindhetens karakteristiske trekk i hvert enkelt tilfelle kan skifte fra en situasjon til en annen. Dette kan skyldes:

  • Personen med medfødt døvblindhet kan kjenne seg bedre mentalt og fysisk i noen situasjoner, og kan også være mer eller mindre motivert til å delta i aktivitet eller samspill.
  • Omgivelsene kan variere veldig.
  • Relasjoner kan variere fra menneske til menneske, og noen er mer foretrukne enn andre.

Kilder

Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde. Hovedoppgaven er først og fremst å gi tilbud og tjenester til personer med døvblindhet og kombinerte syns- og hørselshemninger, deres pårørende og lokale fagmiljøer.

Les mer

Holmen, L. (1996). Viljen og lyset. Et døvblindfødt barns utvikling. Dronninglund: Nord-Press.

Holmen, L. (2009). Pedagogikk og kjærlighet. Oslo: Skådalen Kompetansesenter.

Janssen, M., & Rødbroe, I. (2008). Kommunikation og Medfødt Døvblindhet. Kontakt og samspill. Viataal prosjekt bog II. Aalborg: Materialcentret.

Kirkebæk, B. (2010). Almagt og afmagt. Danmark: Adademisk Forlag.

Lorentzen, P. (2003). Fra tilskuer til deltagerSamhandling og kommmunikasjon med voksne utviklingshemmede. Oslo: Universitetsforlaget.

Loretzen, P. (2001). Partnerkompetanse. Kommunikasjon og mening er noe vi skaper sammen. SOR- rapport Nr. 3. Hentet 26. mai 2016, fra Samordningsrådet.

Lorentzen, P. (2006). Slik som man ser noen. Faglighet og etikk i arbeid med utviklingshemmede. Oslo: Universitetsforlaget, Libris.

Lorentzen, P. (1997). Vanlige og uvanlige barn. Samspill og kommunikasjon med alvorlig funksjonshemmede barn. Oslo: Tano Aschehoug.

Lorentzen, P. (2009). Kommunikasjon med uvanlige barn. Oslo: Universitetsforlaget.

Nafstad, A., & Rødbroe, I. (2006). Å skape kommunikasjon med døvblindfødte. Oslo: Skådalen publication series nr. 24.

Rødbroe, I. (2010). Døvblindeområdets historiske udvikling. Hentet 26. mai 2016, fra Socialstyrelsen.dk.

Rødbroe, I., & Janssen, M. (2008). Medfødt Døvblindhed og de grunnleggende principper for intervention. Viataal prosjekt, Bog I. Danmark, Materialecentret.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 27.03.2018