Illustrasjon for ofte stilte spørsmål

    Ofte stilte spørsmål

    Medfødte syns- og hørselsvansker

    Vi lurer på om barnet vårt ser og hører dårlig, hva kan vi gjøre?

    Det er viktig at barnet deres blir utredet på syn og hørsel.Fastlegen kan henvise til øyelege og øre-nese-halslege.

    Hvis det er nødvendig med en grundigere hørselsutredning bør fastlegen henvise barnet til et sykehus som foretar slike undersøkelser. Som oftest skjer dette på en øre-nese-halsavdeling.

    Hvis det er behov for en omfattende synsutredning kan barnet henvises til en tverrfaglig synsfunksjonsutredning i Statped.

    Hvis det viser seg at barnet har nedsatt syn og/eller hørsel, er det viktig at dere kommer i kontakt med Statped som har erfaring med blant annet utredning, habilitering, veiledning av barn med synsnedsettelse, hørselnedsettelse og kombinerte sansetap.

    Det er kommunen ved pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) som henviser til Statped. Ta kontakt dersom dere har spørsmål rundt dette.

    Les mer om Statped – statlig spesialpedagogisk tjeneste.

    Hva er det viktig å huske på når barnet skal begynne på skolen, og har det rett på spesialundervisning?

    Elever har rett til spesialundervisning dersom de ikke har eller kan få tilfredstillende utbytte av den ordinære undervisningen (opplæringsloven § 5-1).

    Kommunen har ansvar for å fatte enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp til barn under skolepliktig alder og om spesialundervisning i skolen. Det skal gå tydelig frem av enkeltvedtaket hva som er tildelt. (Opplæringsloven § 5-7, jf. §§ 5-3 og 13-1).

    For elever som har rett til spesialundervisning, skal det etter at det er
    truffet et enkeltvedtak, utformes en individuell opplæringsplan (IOP). Alle elever som får spesialundervisning skal etter § 5-5 i opplæringslova ha en IOP. Lovparagrafen regulerer IOP-en og hva den skal inneholde. IOP skal bidra til at eleven får et tilpasset og likeverdig opplæringstilbud.

    Det er den enkelte kommune eller fylkeskommune som har ansvar for spesialundervisning. Hvis kommunene eller fylkeskommunene mangler kompetanse, kan de be om kartlegging, utredning og veiledning fra Statped, statlig spesialpedagogisk tjeneste.

    I god tid før skolestart er det viktig at kommunen starter planleggingen og forberedelsene til skolestart for barnet. Noen barn går på hjemmeskolen sin, med ekstra resssurser, mens andre går i spesialskole eller i skoler der det er grupper av barn som har behov for spesialundervisning.

    Det er viktig at de som skal være lærere og assistenter får nødvendig informasjon om barnets syns- og hørselsvansker, og om eventuelle tilleggsvansker. Skolen kan tilbys veiledning og kurs fra Statped.

    Les mer om spesialundervisning.

    Les om å begynne på skolen.

    Hva er tolk/ledsager for døvblinde?

    En tolk/ledsager fungerer som et bindeledd mellom hørende og hørselshemmede, døve eller døvblinde personer, som snakker tegnspråk eller beyntter en annen kommunikasjonsform innenfor norsk og tegnspråk.

    NAV tolketjeneste kan være nyttig i mange sammenhenger. Eksempler der det kan være bruk for tolk eller tolk/ledsager kan være møter, legebesøk, skolesammenhenger, fritidsaktiviteter eller sosiale sammenkomster. Både den døvblinde og den hørende kan ta initiativ til å skaffe tolk.

    Du kan få nødvendig tolkehjelp og tolk-ledsagerhjelp for å fungere i dagliglivet, arbeidslivet, utdanning, og polikliniske helsetjenester. Hvilke formål i dagliglivet du vil bruke tolk og tolk-ledsager til og til hvilken tid, bestemmer du selv. Hørselshemmede barn i utlandet kan få dekket alle utgifter ved behov for tolkehjelp i utlandet i forbindelse med dagliglivets gjøremål.

    Tolketjenester kan benyttes både av personer med medfødte, og ervervede syns- og hørselsvansker.

    Tolk-ledsagertjeneste innebærer også beskrivelse og informasjon om situasjonen man befinner seg i, ledsaging til/fra og underveis i oppdraget.

    Les mer om tolketjenesten på sansetap.no.

    Les mer om tolketjenesten på NAV.no.

    På et ansvarsgruppemøte foreslo helsesøster at vi burde søke om avlastning for barnet vårt, men vi er usikre på om vi trenger det og om vi klarer å overlate barnet til andre mennesker i helger og på netter.

    Det er viktig at dere ber om avlastning før dere har slitt dere helt ut. Det er lettere å være gode foreldre om dere får litt pustrom for dere selv innimellom, både alene og sammen. Det kan være viktig å få tid til parforholdet og til aktiviteter sammen med søsken.

    Avlastningen må kjennes trygg ut, slik at dere slipper å bekymre dere for om barnet har det bra når det er borte fra dere.

    Avlastningstiltak er en kommunal ytelse. Alle med særlig tyngende omsorgsoppgaver har rett til avlastning. Avlastning skal gjøre det mulig for omsorgsyteren å makte oppgavene over lengre tid ved å gi nødvendig hvile, fritid og ferie.

    Avlastning kan organiseres på ulike måter. Både den som gir og den som mottar avlastning skal tas med i planleggingen. Utgifter til avlastning dekkes av kommunen.

    Avlastning er hjemlet i Helse- og omsorgstjenestelovens §3-2 nr. 6 bokstav d.

    Les mer om avlastning på sansetap.no.

    Jungelhåndboka 2014. Jungelhåndboka gir en enkel oversikt over velferdsretten, slik at brukerne selv kan orientere seg i paragrafjungelen og kanskje finne svar på noen av sine rettighetsspørsmål.

    Helse- og omsorgstjenesteloven. (2011). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av 24. juni 2011 nr. 30. Hentet 25. juni 2014, fra Lovdata.no.

    
    										
    					
    Publisert 06.09.12, sist oppdatert 17.11.2016