Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)

De aller fleste barn og unge har i dag tilgang på informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) hjemme og/eller på skolen. Dette kan for eksempel være PC, nettbrett, mobiltelefon eller elektronisk spillkonsoll med skjerm.

Det er viktig at barn og unge med synsnedsettelse får tilgang til denne teknologien på lik linje med de som har normalt syn.

Man kan ikke søke NAV hjelpemiddelsentral om PC, spillkonsoll eller mobiltelefon. Men spesialprogramvare og andre spesialtilpasninger til PC og mobiltelefon kan søkes om dersom det er behov for dette.

Les mer om rettigheter på sidene om hjelpemidler.

PC

Når de yngste skolebarna skal begynne med PC anbefales ofte stasjonært utstyr fordi:

  • Det er tungt for barnet å frakte bærbart utstyr tur/retur skolen.
  • Barn som er svaksynte har ofte behov for en forstørrende TV i kombinasjon med PC.
  • Barn som er blinde, må ha leselist koblet til PC-en. Dette gjør at det er mange ledninger å holde styr på, noe som kan være litt komplisert.

For å bli en effektiv PC-bruker må synshemmede øve på hurtigtaster og touch-metoden med en gang PC-en tas i bruk. Det finnes egne touch-programmer tilrettelagt for synshemmede. NAV hjelpemiddelsentral kan gi mer informasjon.

For blinde

Hender som leser punktskrift på leselist.For å kunne bruke PC må personer som er blinde lære å bruke tastaturet til å manøvrere seg rundt i skjermbildet.

Tekst på skjermen kan enten bli lest opp med syntetisk tale via et skjermleserprogram, eller man kan selv lese det som står der i punktskrift på en leselist.

En leselist er en plate som legges foran tastaturet og har små punkter som popper opp som punktbokstaver.

 

 

For svaksynte

Gutt som bruker PC. Skjerm med forstørret skrift. Barn og unge som er svaksynte bør også lære å manøvrere rundt i skjermbildet ved hjelp av tastaturet. Det kan være vanskelig å se en liten musepeker og kan ta lang tid å finne små ikoner på skjermen.

Husk å plassere PC-en slik at det ikke blir reflekser fra lysarmaturer eller vinduer i skjermen.

 

 

Forenklet tastatur

Gutt kjenner på Flexiboard med taktilt overlegg, blant annet en snømann.Gutt kjenner på punktboksatver på forenklet tastatur, et såkalt Flexiboard.

Små barn og personer med sammensatte vansker kan ha glede av et forenklet tastatur.

Et eksempel er Flexiboard, en trykkfølsom styreplate til datamaskin. Tastaturet kan tilpasses hver enkelt og gjøre det lettere å betjene datamaskinen.

Flexiboard kan tilpasses både blinde og sterkt svaksynte.

Når man trykker på platen kommer det umiddelbar respons med bilde, ord og/eller lyd. Dette kan virke motiverende og øke lysten til å prøve mer. Styreplaten er fleksibel og kan brukes til å spille musikk, lytte til eventyr, følge en matoppskrift, spille dataspill og liknende. Styreplaten kan også brukes som et kommunikasjonshjelpemiddel ved at man kan «skrive» med både visuelle og/eller taktile bilder, symboler, ord og bokstaver.

Standard tastaturoverlegg kan brukes, eller man kan selv lage overlegg som blir individuelt tilpasset når det gjelder lydrespons, tekst, symboler og/eller bilder. Farger, kontraster, størrelser og taktil overflate kan varieres.

Nettbrett

Mange barn og unge som er svaksynte og blinde bruker nettbrett. Nettbrett er stort sett beregnet for bruk på Internett, og har mange av de samme mulighetene som en vanlig datamaskin.

Nettbrett har mange muligheter som gjør den spesielt god egnet for personer med synshemning. De har mulighet til å bruke den samme teknologien som andre barn og unge, uten bruk av spesialprogrammer.

Noen fordeler sammenliknet med PC er for eksempel:

  • touch-skjerm, det vil si den styres rett på skjermen
  • enkel forstørringsmulighet
  • kamerafunksjon kan brukes til forstørring
  • lav størrelse og vekt, lett å bære med seg
  • rask oppstart
  • bra batterikapasitet
  • hverdagsteknologi, som betyr at det er mange som har erfaring med denne teknologien

Spillkonsoller

Gutt spiller fotballspill. Han sitter nær skjermen.Barn og unge som bruker elektronisk spillkonsoll med skjerm hvor en ikke kan forstørre bildet, trekker ofte skjermen nært inntil øynene for å få en naturlig forstørring.

Noen klarer også å spille bare ved å høre på lydene i spillet.

Mobiltelefoner

For barn og unge med moderat synssvekkelse kan det være tilstrekkelig å bruke mobiltelefonens egen mulighet for forstørring, endring av kontraster og bruk av lyd. For de som har behov for ytterligere tilrettelegging, finnes det eksterne program som kan forstørre tekst og bilder, forandre på fargene og kontrastene, eller lese opp teksten.

Les mer om IKT-hjelpemidler for blinde.

Les mer om IKT-hjelpemidler for svaksynte.

Kilder

Grini, K. (2009). På vei mot punktskrift. Bruk av Flexiboard i punktskriftopplæringen for et blindt barn med sammensatte vansker. Masteroppgave, Universitetet i Oslo, Oslo.

IT for synshemmede barn. Sluttrapport fra prosjekt. Et prosjekt i regi av Helse og Rehabilitering. Prosjektledelse: MediaLT. Oslo 2003.

NAV – hjelpemiddelsentral. Informasjonsside fra NAV hjelpemiddelsentral.

Pukstad, T., & Haugen, J. G. (2012). iPad og svaksynt – hvordan bruke iPad i skolen (2014). Statped skriftserie nr. 108. Hentet 21. september 2016, fra Statped.no.

Les mer

Dataspill og pekebøker for barn med nedsatt syn. MediaLT har utviklet dataspill og elektroniske pekebøker for barn.

Torheim, N. K. (2012). Data med barnestemme. Hentet 16. januar 2013, fra forskning.no.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 15.08.2014