Kommunikasjon – en mangelvare?

Denne teksten er et kåseri om kommunikasjon skrevet av en ungdom som er blind.

Det er ofte et problem med oversettelser. Nei, ikke oversettelser av bøker, men disse oversettelsene som blir gjort mellom personer.

Ofte kan man tenke at personen som skal skjønne det jeg prøver å si, sikkert forstår det. Når man blir ivrig og snakker fort, gjør det ikke akkurat saken bedre. Den andre stakkaren som skal forstå hva jeg sier, detter fort av det lasset jeg prøver å slite han eller henne opp på.

Når jeg i tillegg ikke har syn så blir det utrolig vanskelig å forstå kroppsspråk.

Et eksempel: Jeg var på tur med familien min i utlandet, og vi ble kjent med en utrolig hyggelig blind svensk mann. Vi skulle kjøpe billetter til et tivoli. Selgeren som skulle hjelpe vår blinde svenske venn, pekte bare bort på luka der de solgte billetter. Dette kunne den blinde svenske mannen selvsagt ikke se.

Det er ikke bare oversettelser, det er også kommunikasjon. Et gnistrende godt eksempel: Jeg sitter i en skoletime, læreren skriver noe på tavla og glemmer å fortelle hva det er som blir skrevet. Det er jo egentlig enkelt, men man kan jo glemme seg fort.

Så er det alle de andre måtene å kommunisere på. Jeg har for eksempel ikke tall på hvor mange ganger jeg har glemt å gi en beskjed til søstera mi, da blir hun sur. Et eksempel på dette er en gang da jeg hadde tatt en telefon med beskjed om at søstera mi var hos ei venninne. Jeg glemte å fortelle dette til foreldrene mine, søstera mi kom hjem, foreldrene mine ble sure, fordi de ikke hadde visst hvor søstera mi var, søstera mi ble sur på meg, fordi jeg hadde glemt å gi beskjeden.

Så har vi reklamen. Det er utrolig hvor lite den faktisk kommuniserer med de som ikke ser. Hva? Jo da, radioreklamen er unntaket, men vi får ikke så mye reklame som andre uansett. Ikke at det gjør saken verre, eller, hvis du skjønner, de får flere blinde kunder i butikkene, men de er vel redde for at vi skal rive ned hyllene deres. Men tenk på all reklamen vi blinde faktisk slipper? Det meste av TV-reklamen består kun av bilder, og reklamebrosjyrene som kommer i postkasser står på svartskrift, som vi ikke kan lese. Reklame som står på bussen slipper vi også! Den reklamen som jeg syns er problematisk å forstå er reklamen i tv pausene. Ikke bare kommer disse reklamepausene tett, men når det i tillegg er reklame som for meg ikke reklamerer skikkelig, trenger de ikke å sende dem. De fleste TV-reklamer er for meg bare musikk og lyd. En forståelig TV-reklame, er reklame for cd-er. Dessverre så er cd-hylla mi ganske full, så det er sjelden jeg handler musikk. Det er ikke reklamen som er det store problemet, det jeg faktisk vil fram til, er at vi til stadighet kommuniserer dårlig, og misforstår hverandre.

Det er såre enkelt å lese tekstingen på tv når man er en av de heldige som kan kunsten å se. Hvis man ikke ser, blir det straks verre. Hvis du skal se på nyhetene eller høre på radio og det dukker opp en sak fra et land som ikke snakker engelsk, det vil si at menneskene i reportasjen snakker morsmålet sitt, blir dette vanskelig å forstå. Man kan ikke vente at synshemmede skal lære seg alle verdens språk heller.

På Internett kan det også oppstå misforståelser innen kommunikasjon. Hvis du skal spille av noe, enten en film eller ei lydfil, så er det ofte en link du trykker på. Men andre ganger så står det ”trykk her”, og så er det ikke en link, men bare et grafisk bilde. Da får blinde ikke tilgang til dette. Eller når du skal registrere deg på en nettside, så dukker det ofte opp et bilde som du skal lese noen bokstaver fra og skrive inn i et felt. Disse bokstavene ser ikke vi blinde. Noen nettsider har utviklet et system der du kan få opplest noen tall, og så skal du skrive disse inn i feltet i stedet for. Dette ville vært genialt hadde det ikke vært for det faktum at lydfilene som du skal høre på og skrive av tallene fra er såpass dårlige at det blir nesten umulig å oppfatte tallene. Dette babbelet som liksom skal være til hjelp blir egentlig bare overflødig, da opptaket av den som leser tallene er dårlig. Når man i tillegg fyller opptaket med støy, blir det nærmest umulig.

Filmer kan også være et problem for mange. Hvis du for eksempel er døv, så er det sjelden vist i tegnspråk hva personene på filmen sier. Mange døve er flinke til å lese på leppene, men det er ikke enkelt når personene snakker fort. Problemet er for all del ikke borte for blinde. Hvis man ser en film så er det vanskelig å se, når man faktisk ikke kan se. Man får med seg det som skjer i lydbildet, men man for ikke med seg hva som skjer på skjermen. Hvis ikke dette er mangelfull kommunikasjon så vet ikke jeg.

Konklusjon: Kommunikasjon kan være vanskelig, og mangelfull. Betyr det at vi skal slutte å prate sammen? Skal mennesker som har lest denne teksten for all ettertid leve i taushet, og ikke snakke sammen, fordi kommunikasjon er vanskelig og mangelfull? Vi må bare fortsette, for uten kommunikasjon kommer verden til å rase sammen.

koneko


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 24.08.2012