Briller og kontaktlinser – brytningsfeil

Jente med briller.Briller og kontaktlinser brukes for å korrigere brytningsfeil (brytningsavvik) i øynene.

Med brytningsfeil menes langsynthet, nærsynthet eller skjevhet i hornhinnen. Brytningsfeil er svært vanlig og gir uskarpt syn på avstand og/eller nært.

For at vi skal se skarpt, må lyset brytes i hornhinne, kammervann, linse og glasslegeme slik at det treffer området på netthinnen hvor skarpsynet er sentrert (macula/makula/den gule flekk).

Les mer om øyet.

Hvis barnet eller den unges syn kan korrigeres med briller eller kontaktlinser, er det pr. definisjon normaltseende dersom de kan lese linjen for normalsyn på synsprøvetavlen.

Normalt syn

Ved normalt syn treffer lyset skarpsynsenteret uten hjelp av briller eller kontaktlinser.

Normalt syn: Skisse av øyet - parallelle lysstråler brytes og treffer direkte i skarpsynsenteret (makula).

Langsynthet (hypermetropi)

Langsynthet skyldes at øyet er for kort i forhold til brytningsevnen, slik at lyset samles i fokus bak netthinnen. Langsynthet korrigeres med konvekse linser (plusskorreksjon).

En person som er langsynt vil uten briller ofte se skarpt på avstand, hvis graden av langsynthet er av liten til moderat størrelse. Det som er nært kan fremstå uskarpt. Dette kan medføre hodepine, skjeling og tendens til dobbeltsyn. Noen barn kan bli urolige og ha vansker med konsentrasjon om oppgaver på nært hold.

Hos barn og unge med innoverskjeling (esotropi) på grunn av en ukorrigert langssynthet, kan skjelingen helt eller delvis oppheves med briller (plusskorreksjon). Innoverskjeling kan også ha andre årsaker enn langsynthet og da hjelper ikke brillekorreksjon.

Langsynt øye. Før korreksjon: Parallelle stråler samles bak skarpsynsenteret (makula). Etter korreksjon: Korrigerte stråler samles i makula.

Nærsynthet (myopi)

Nærsynthet skyldes at øyet er for langt i forhold til brytningsevnen slik at lyset samles i fokus foran netthinnen. Nærsynthet korrigeres konkave linser (minuskorreksjon).

En person som er nærsynt vil uten korreksjon se skarpt på nært, mens det som er lenger unna vil fremstå uskarpt.

De første tegn på nærsynthet kan være at barnet eller ungdommen myser for å se ting på avstand og flytter seg nærmere TV-en eller tavlen/smartboardet på skolen for å se klarere.

Nærsynt øye. Før korreksjon: Parallelle stråler samles foran skarpsynsenteret (makula). Etter korreksjon: Korrigerte stråler samles i makula.

Skjevhet i hornhinnen (astigmatisme)

Astigmatisme (skjevhet i hornhinnen/skjev hornhinne/hornhinneskjevhet) skyldes at øyets hornhinne eller linse ikke kan samle lysstrålene til ett punkt. Dette gjør at synet blir uskarpt. Det man ser i horisontale flater kan for eksempel være skarpt, mens i det vertikale planet vil det være ute av fokus. Det kan oppleves som om bokstaver får skygger og blir dratt skjeve.

Årsaken er ofte at hornhinnen bryter lyset svakere i det ene planet enn i det andre. Det er altså fasongen på hornhinnen som er skjev. Man kan tenke seg et normalt øye med fasong som en ball, mens det astigmate øye har fasong som et egg eller en ball som man trykker litt sammen. Astigmatisme korrigeres med briller (sylinderglass) eller kontaktlinser.

På illustrasjonene nedenfor er det vist et nærsynt øye med astigmatisme.

Nærsynt øye med astigmatisme. Før korreksjon: Stråler samles både bak og foran skarpsynsenteret (makula). Etter korreksjon: Korrigerte stråler samles i makula.

Kilder

Høvding, G. (Red.) (2004). Oftalmologi – Nordisk lærebok og atlas (14. utg. ed.). Bergen: Studia.

Store norske leksikon. (2011). Astigmatisme. Hentet 29. juni 2016, fra Store norske leksikon.

Les mer

Nicolaissen, B. (1997). Norsk lærebok i øyesykdommer. Oslo: A-B-SE synssenter-øyeklinikk.

Norges optikerforbund – Den lille øyeboken. Lettfattelig illustrert håndbok med informasjon om synet ditt. Utgitt av Norges Optikerforbund. Den norske utgaven er en bearbeidet utgave av den svenske «Lilla Ögonboken».


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 01.02.2017