Synsbanene

Illustrasjon av synsbanene med navn.

 

Synsbanene strekker seg fra øyet gjennom store deler av storhjernen til synssenteret bakerst i hjernen. Her gis det en kort innføring i hver enkelt struktur.

Tilslutt nevnes tre viktige strukturer for synets og hjernens fungering; hjernebjelken, hjernestammen og lillehjernen.

Se også animasjon – syn.

Øyet

Øyet er formet som en kule med en diameter på ca. 2,5 cm. Lys som når netthinnen bakerst i øyet, omformes til elektriske signaler som sendes videre til hjernen via synsbanene.

Synsnerven (nervus opticus)

Hvert øye har sin synsnerve. Disse er blant hjernens største nerver og sender signalene fra øyets netthinne videre til hjernen.

Synsnervekrysningen (chiasma opticum)

Synsnervene fra begge øyne møtes i synsnervekrysningen. Nervefibrene fra de delene av netthinnene som ligger nærmest nesen (nasale), krysses slik at all synsinformasjon til venstre for oss samles i hjernens høyre halvdel etter krysningen, mens det vi ser til høyre for oss ledes til venstre hjernehalvdel.

Synstrakten (tractus opticus)

Etter synsnervekrysningen samles nervefibrene som får impuls fra begge høyre halvdelene av netthinnene i høyre tractus og fra begge venstre halvdelene av netthinnene i venstre tractus. Derfra føres impulsene bakover mot knekroppen (CGL). Ca. ti prosent av fibrene ender imidlertid opp i andre områder, blant annet de som styrer pupillemotorikken.

Knekroppen (corpus geniculatum laterale, CGL)

Knekroppen består av flere lag med celler og mye tyder på at en viss grad av synsbearbeidingen foregår her.

Synsnervestrålingen (radiatio optica)

Synsnervestrålingen er en vifteformet struktur som fører signalene fra knekroppen videre til synssentrene i synsbarken. Også her er nervefibrene ordnet systematisk i forhold til hvilke områder på netthinnen de representerer.

Synsbarken (area striata, visuell cortex eller V1)

Alle deler av synsbarken har sin direkte forbindelse til en plass i netthinnen. Området går under flere navn. Betegnelsen area striata viser til den stripete cellestrukturen i denne delen av hjernen. I synsbarken finnes spesialiserte områder blant annet for registrering av farger, former og bevegelse.

Skisse av hjernen - tverrsnitt sett fra siden.

 

Hjernebjelken (corpus callosum)

Hjernebjelken er en meget vesentlig struktur for hele hjernens fungering. Hver halvdel av hjernen får og behandler synsinformasjon fra den ene siden av omgivelsene. For å kunne se alt i sammenheng, er vi avhengige av at hjernebjelken knytter nervefibre fra høyre og venstre hjernehalvdel sammen. Dermed kan bildene fra de to sidene overlappe hverandre.

Hjernestammen (truncus encephalicus)

Hjernestammen forbinder storhjernen, lillehjernen og ryggmargen. Mange viktige hjernenerver er samlet på et lite område. Hjernenervene for de vertikale, horisontale og skrå øyemusklene og for de som styrer lysreguleringen, har sitt utspring i hjernestammen. Så herfra styres øyets muskler.

Oppgaven er å koordinere øynene og flytte dem til det vi ser i omgivelsene, enten dette er på avstand eller på nært hold. Når noe plutselig dukker opp i synsfeltet, kommanderes blikket vårt ut til det ukjente objektet slik at vi ser det bedre.

Lillehjernen (cerebellum)

Denne hjernestrukturen ligger i bakhodet, under storhjernen. Den er aktiv i koordinering av muskelaktivitet, presisjon av bevegelser og fordeling av muskelkraft blant annet i kombinasjon med visuell informasjon. I bakre del av lillehjernen ligger områder som deltar i kontroll av øyebevegelser.

Kilder

Gjedal, L., Skjeldal, 0. H., & Helseth, E. (red.) (2007). Nevrologi og nervokirurgi. Fra barn til voksne. Nesbru: Forlaget Vett & Viten AS.

Høvding, G. (Red.) (2004). Oftalmologi – Nordisk lærebok og atlas (14. utg. ed.). Bergen: Studia.

Wilhelmsen, G. B. (2003). Å se er ikke alltid nok. Synsforstyrrelser etter hjerneskader og mulige tiltak. Oslo: Unipub.

Les mer

Nicolaissen, B. (1997). Norsk lærebok i øyesykdommer. Oslo: A-B-SE synssenter-øyeklinikk.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 12.11.2015