Karina

For å spille av videoen, må du trykke på avspillingsknappen (play) under.

På PC-er og Android har du i tillegg til videoen mulighet til å velge synstolking, tegnspråktolking eller teksting. For å benytte denne funksjonaliteten må du ha Flash installert. Her kan du laste ned Flash.

For å vise animasjonene og simulatorene på mobiltelefon og nettbrett kan nettleseren Puffin benyttes, les mer om dette her.

Du er nå ute av flash objekt.

Synstolket tekstversjon

Synstolk: Det er sommerleir for ungdom fra 13 til 18 år i Hurdal i regi av Barne- og ungdomsavdelingen i Norges Blindeforbund. Karina, ei ung jente med store solbriller, forteller. Hun rusler smilende og leende sammen med en gjeng bortover en vei inne på leirområdet. 

Karina forteller: Jeg vært på en god del leirer nå. Alle forstår meg her, for de fleste ser dårlig selv, så du trenger ikke være flau over noe eller. Alle tar hensyn. Det er masse kjekke aktiviteter her som blir veldig godt tilrettelagt. Noe utenom det vanlige, ja. Jeg er jo da svaksynt. Jeg er blind på venstre øye og ser veldig dårlig på høyre øyet.

Synstolk: Karina og ei jevnaldrende jente står på brygga i badetøy og gule redningsvester. To ledere rigger til en stor tube med plass til flere personer, og de to jentene går om bord. Tuben er festet bak en motorbåt. Snart farer de avgårde.

Leder: Vær så god.

Karina forteller: Jeg er veldig lysømfintlig, så jeg ser ganske dårlig når det er veldig lyst og masse sol, i hvert fall. Da sliter jeg litt. Ellers er det vel kanskje ting på avstand, det ser jeg veldig dårlig. Gjenkjenne folk på lang avstand, det er og ganske vanskelig.

Synstolk: Karina står smilende på vannski mellom to ledere. Alle tre holder i en lang stav som er festet bak en hurtiggående båt. De slipper staven, synker ned i vannet, og ordner med vannskiene.

Karina forteller: I hvert fall hvis jeg går alene, hvis det er på ukjente plasser, så er det jo da å finne fram. Da kan jeg slite litt med det. Men jeg har en del folk som hjelper meg, og så prøver jeg å være en del selvstendig. Jeg prøver å klare meg som oftest alene.

Synstolk: Karina gjør seg klar til å kjøre taubane. Hun har på hjelm og sikres med en sele som festes til vaieren med en krok. Hun står på et platå på toppen av bakken der taubanen starter. Når alt er klart, farer Karina nedover med et stort smil om munnen. Det står en annen leder nederst. Karina har stor fart, og når hun kommer i mål slenges hun flere meter bakover igjen.

Leder: God tur!

Synstolk: Karina sitter på en moped med hjelm på hodet. En leder holder bak og hjelper henne i gang. Hun kjører en runde på banen alene.

Karina forteller: Og så har jeg kjørt moped for første gang. Det var vel bare å prøve seg frem. Bare utfordre seg selv.

Synstolk: Karina snakker om fremtiden.

Karina forteller: Og så har jeg veldig lyst til å bli noe liknende som psykolog-greier. Men jeg satser veldig høyt nå i hvert fall. Men om det blir noe sånt, det får vi vel se på.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 30.10.2012