Kristoffer

For å spille av videoen, må du trykke på avspillingsknappen (play) under.

På PC-er og Android har du i tillegg til videoen mulighet til å velge synstolking, tegnspråktolking eller teksting. For å benytte denne funksjonaliteten må du ha Flash installert. Her kan du laste ned Flash.

For å vise animasjonene og simulatorene på mobiltelefon og nettbrett kan nettleseren Puffin benyttes, les mer om dette her.

Du er nå ute av flash objekt.

Synstolket tekstversjon

Synstolk: Det er sommerleir for ungdom fra 13 til 18 år i Hurdal i regi av Barne- og ungdomsavdelingen i Norges Blindeforbund. Ei jente som sitter i rullestol holder en rokkering mot bakken. Karina stuper kråke gjennom ringen. Joakim ledsager Kristoffer bort til rokkeringen. Kristoffer legger seg på kne og kryper gjennom. Smilende ungdommer følger med. Det er teambuilding.

(Musikk)

Ungdommer: Wooo!

(klapping)

Joakim: Sånn ja. Ned. Der er rokkeringen. Så må du gå gjennom og skyve opp.

Kristoffer: Skal du hoppe eller skal du gå igjennom?

Jente: Det kan du velge selv.

Kristoffer: Da går jeg hardt. Grrr!

Kristoffer forteller: Så vidt jeg vet ble jeg født svaksynt, men på ett år så ble det rett og slett gradvis redusert. Og på et år så endte jeg opp der jeg er nå da.

Synstolk: To kasser er satt oppå hverandre. Den øverste er ganske liten, men det er så vidt plass til Kristoffer og ei jente balanserende på toppen. De står tett sammen. En gjeng ungdommer står rundt.

Jente: Kjempebra.

Joakim: Greier du å stå der?

Kristoffer: Ja… satser på det. (Henvendt til jenta) Og hvis du rører deg nå, sier jeg bare! Det våger du bare ikke!

(ungdommene ler)

Kristoffer forteller: Jeg er jo da blind. Men, jeg har fortsatt lyssans i behold, så jeg er ikke helt i mørket kan du si. Det vil da si at jeg er i stand til å kunne sanse forskjell mellom lys og mørke. Eller nyanser, om du vil. Når du da ikke ser lys i det hele tatt, så vil det du da kunne merke av forskjell mellom lys og mørke, være solen som varmer deg, ikke sant? Men jeg vil jo da være i stand til å kunne se både refleksjoner og kjenne, se sola på ansiktet.

Synstolk: Seks ungdommer står tett inntil hverandre og balanserer på en smal benk. Kristoffer prøver å skifte plass på benken uten at han eller noen av de andre faller ned. En leder kommer til og gir litt veiledning. De klarer den krevende balanseøvelsen. 

(småprat)

Leder: Sånn ja!

Kristoffer: Dette her går jo sånn halvveis. Åssen skal jeg komme i mellom dere? Det går jo ikke.

Leder: Jo, da for eksempel, så strekker du ut en hånd. Sånn ja!

Ungdommer: Wooo! Jaaaa! (klapping)

Joakim: Bra jobba!

Kristoffer forteller: Det er veldig morsomt å komme sammen med andre folk som har akkurat det samme som det jeg har. Det er helt spesielt å kunne gjøre aktiviteter sammen med dem. Og det er klart det er lærerikt for meg og. Det er jo kanskje andre som har andre måter å gjøre ting på som jeg ikke vet om, som jeg kanskje kan ta i bruk andre steder. Men det er nok mest det sosiale som jeg legger merke til nå. Eller som jeg ser frem til nå.

Synstolk: Kristoffer, Joakim og en kamerat spiller kort sammen. Kortene er tilpasset slik at Kristoffer leser punktskriften og Joakim storskriften.

(pianospill i bakgrunnen)

Kristoffer: Jeg legger rett og slett på to knekter.

(småprat)

Joakim: Ok, er det min tur. Sånn.

Kristoffer: Ja. Konge ja, skal vi se. Da. Da legger jeg på en konge.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 05.10.2012