Solveig-Marie på videregående skole

For å spille av videoen, må du trykke på avspillingsknappen (play) under.

På PC-er og Android har du i tillegg til videoen mulighet til å velge synstolking, tegnspråktolking eller teksting. For å benytte denne funksjonaliteten må du ha Flash installert. Her kan du laste ned Flash.

For å vise animasjonene og simulatorene på mobiltelefon og nettbrett kan nettleseren Puffin benyttes, les mer om dette her.

Du er nå ute av flash objekt.

Synstolket tekstversjon

Synstolk: Korøvelse. Mange ungdommer står rundt pianoet, blant dem Solveig-Marie, som er ei jente i slutten av tenårene.

(korsang og pianospill)

Kor: «Ro, ro, ro din båt. Ta din åre fatt. Vuggende, Vuggende, Vuggende, over Kattegat. Ro, ro, ro din båt. Ta din åre fatt. Vuggende, Vuggende, Vuggende, over Kattegat.»

Solveig-Marie forteller: Da jeg skulle begynne på videregående så ville jeg begynne på musikk. For det er det jeg liker å holde på med. Og det jeg etter hvert har funnet ut at jeg vil satse på. I Trondheim, jeg bor Trondheim, er det to skoler der å velge mellom på musikk. Vi var og pratet med begge, for det kan være lurt når man er blind å begynne å planlegge litt på forhånd og sånn, slik at skolen vet at det kommer en blind elev, og er inneforstått med at de må tilrettelegge. For det er jo en del tilrettelegging, lurt å ha lærere på kurs og sånt.

Synstolk: Musikktime med lærer og få elever. Læreren spiller, men bare på de hvite tangentene.

(pianospill)

Solveig-Marie: Jeg vet hvilken skala du hadde.

Lærer: Du vet hvilken skala det var? Ja?

Solveig-Marie: Den rareste kirketonearten. Er det ikke den som heter lokrisk, eller noe sånt?

Stemme i bakgrunnen: Jo, det stemmer. Den lokriske skalaen.

Lærer: Bra.

Stemme i bakgrunnen: Flott.

Solveig-Marie: Den er jo så sær.

(flere humrer)

Solveig-Marie: Grunnen til at jeg vet det er bare fordi den er så sær. 

Solveig-Marie forteller: Så dro jeg på Katta, katedralskolen nede i byen. Og de var sånn: ”Jaja, selvfølgelig må vi planlegge alt i god tid”, og: ”Det forstår vi jo” og: ”Det her tar vi som en utfordring”.

Synstolk: Lærer Marit Smidt forteller.

Marit forteller: Solveig-Marie har vært veldig opptatt av å fortelle om sin situasjon, sånn at hun møter forståelse. Og slik at folk rundt henne ikke blir utrygge, rett og slett, på situasjonen og usikre. Så hun kom første dag lærerne var på skolen, før elevene kom, og fortalte om seg selv.

Og så, da vi hadde elevene på plass, kom Tambartun og holdt et kurs for klassen hennes og for den klassen som gikk over. Også fordi Solveig-Marie kom til å ha en del med den klassen å gjøre. Da gikk de rundt i gangene og lærte seg, med bind for øynene, om hvordan hverdagen var for Solveig-Marie. Vi tror også at elevene har fått en litt større forståelse for hvordan det er. 

Synstolk: Elevene har musikktime, der de lytter til et musikkstykke. Solveig-Marie rekker opp hånden.

Senere: Syv ungdommer synger og spiller sammen i et klasserom. Solveig-Marie spiller saksofon.

(spilles: Krzysztof Penderecki: “Threnody to the Victims of Hiroshima”).

Marit forteller: Så har vi hatt en kjempefin dialog med Solveig-Marie. Hun har vært så dyktig på å si ifra, er veldig ofte i forkant, og det er akkurat det som har gjort at vi har unngått de store problemene.

Solveig-Marie forteller: Og så blir du jo kanskje ofte litt mer sliten når du er blind, fordi du bruker mye energi. For eksempel i en skoletime må jeg høre, jeg har jo ikke noe visuelt å støtte meg til. Jeg må jo bare lytte, og få med meg alt ved å høre. For min del går det ganske greit, synes jeg. Det er ikke noe vits å kjøre på med alt for mye, for da klarer du det ikke til slutt; man skal jo leve litt også, og ikke bare sitte med skolearbeid hele tiden.

(musikk)


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 05.09.2012