Illustrasjon for ofte stilte spørsmål

    Ofte stilte spørsmål

    Læring og utvikling

    Hvordan skal barnet vårt lære å lese og skrive?

    Hvis barnet har en synsnedsettelse, må det i god til før skolestart gjøres en samlet vurdering av synsfunksjon. Noen barn ser så dårlig at det trenger å lære punktskrift. Andre vil ha stor glede og nytte av hjelpemidler som forstørrer, slik som forskjellige luper og forstørrende TV (lese-tv).

    Noen barn vil kunne greie seg fint med enkel tilrettelegging, slik som forstørret skift i lærebøker, gode kontraster og tilpasset riktig lys. Lesing kan gjøres enklere ved å forstørre skriften eller ved hjelp av lærebøker på lyd.

    Med gode hjelpemidler og veiledning fra pedagoger som har erfaring med lese- og skriveopplæring for barn med synsnedsettelser, kan barnet som oftest følge undervisningen i klassen. For endel barn som har andre vansker i tillegg til synsnedsettelsen, vil det være behov for lenger tid og mer støtte i undervisningen.

    Mistanke om nedsatt syn

    Vi lurer på om barnet vårt ser dårlig, hva kan vi gjøre?

    Det er viktig at barnet blir undersøkt av en øyelege eller optiker.

    Hvis synsnedsettelsen er av en slik art at det er behov for videre utredning og oppfølging av barnet eller ungdommen, kan det henvises til en tverrfaglig synsfunksjonsutredning i Statped. Det er kommunen ved pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) som henviser til Statped.

    I enkelte tilfeller er det viktig å få kontakt med synspedagogisk kompetanse så tidlig som mulig. Da kan du ta direkte kontakt med Statped. En synspedagogen vil gjennom observasjon og samtale med dere foreldre vurdere barnets syn, informere om aktuelle tiltak og gi informasjon om tjenester fra Statped.

    Barnets atferd

    Barnet trykker øynene sine. Hvorfor? Er det farlig? Hva kan gjøres?

    Det er veldig mange blinde barn som trykker øynene sine. Vi mennesker trenger en viss mengde inntrykk for å fungere, for ikke å bli sløve, trøtte eller fraværende. Synet gir oss hele tiden nye inntrykk. Uten syn må vi finne andre måter å skaffe oss impulser på. Og da er det å trykke øynene en måte som er lur, sett fra barnets synspunkt. Og det er sjelden farlig. Men det er avhengig av hvor ofte barnet trykker, hvor hardt og i hvilke situasjoner.

    En tilnærming kan være å prøve på en varsomt måte å ta vekk barnets hender fra øynene og si: «Ikke trykk». Personene rundt barnet bør snakke om dette og ha en felles strategi.

    Når barnet blir eldre og bryr seg mer om hva andre synes, kan det ofte være lettere å få til et samarbeid med det om måter å redusere eller stoppe trykkingen på.

    Hvis øyetrykkingen er et stort problem som er vanskelig å håndtere, kan fagpersoner på Huseby eller Tambartun kompetansesentre kontaktes.

    Barnet rugger frem og tilbake mye av tiden. Er dette vanlig?

    Det er ikke så uvanlig at barn med synsnedsettelser rugger på kroppen sin. Hos små barn behøver det ikke å gjøre noe, hvis ruggingen ikke er veldig kraftig. Men på større barn kan det bli et problem at andre synes det ser rart ut.

    Mye fysisk aktivitet kan bidra til at behovet for rugging blir mindre. Dere kan prøve å stoppe ruggingen ved å si til barnet at det ikke får lov. Men gjør det varsomt og uten å mase. Mye irettesetting kan lett bli et større problem enn selve ruggingen.

    Når barnet kommer dit at det blir opptatt av hva andre synes, er det vanligvis større mulighet for at barnet klarer å få mer kontroll over ruggingen sin i samvær med andre.

    Sosialt

    Kommer barnet mitt til å få venner?

    De aller fleste barn med synsnedsettelse får venner. En god del har sine beste venner blant andre synshemmede, og mange har gode, nære, seende venner.

    Venneforhold til seende kan lett bli satt på prøve. En del populære aktiviteter blant seende egner seg dårlig for en som har en synsnedsettelse. Hvis barnet ditt kan mestre og ha glede av en aktivitet på lik linje med seende, kan det gi et godt grunnlag for fellesskap og vennskap.

    Det er også viktig å legge til rette for at barnet får mulighet til regelmessig kontakt med andre som har en synshemning.

    Å være søsken

    Hvordan skal vi makte å ta vare på søsknene til barnet vårt som er synshemmet?

    Et godt råd er å la søsknene få lov til å utrykke de følelsene de har rundt det å ha en bror eller søster som har en synsnedsettelse. Barn er ofte veldig lojale og veldig mange søsken er flinke til å beskytte foreldrene sine og ikke vise at de er lei seg, sjalu eller sinte. Et søsken sa følgende: med en bror som har en synshemning kjennes det som om jeg har dobbelt så stor grunn til å være sjalu, men bare halvparten så stor rett til å vise det.

    Et råd til foreldre og foresatte er: la søsken få lov til å vise alle følelser, også de som ikke er så «pene». Følelser er alltid sanne for den som har dem. Vis søsken at de er like gode også når de er sinte eller sjalu. Det kan være nødvendig å stoppe uakseptable handlinger som følger av vanskelige følelser. Men følelsen i seg selv må de få ha.

    Søsken kan ha ekstra stort behov for å gjøre noe eller være helt alene med en av foreldrene. Det handler om å ha den voksnes fulle oppmerksomhet og ikke alltid måtte dele den med en som ofte får veldig mye.

    Les mer om familien.

    Annet

    Vil barnet mitt kunne få førerhund?

    Har du en synsnedsettelse som gjør at du trenger hjelp når du skal ferdes ute, kan du ha rett til førerhund. Det er ingen aldersgrense for å få førerhund, men spesielle krav må oppfylles.

    Les mer om førerhund.

    
    										
    					
    Publisert 06.09.12, sist oppdatert 29.10.2012