Barneskole – ungdomsskole

Hender som skriver på tastatur. Forstørret skrift på skjerm.Prinsippet om likeverd og tilpasset opplæring for alle står sterkt i den norske grunnskolen. Alle barn og unge skal få ta del i et felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag.

Overgangen fra barn til ungdom er en brytningstid. For barn og unge med synshemning kan overgangen fra barnetrinnet til ungdomstrinnet representere en ekstra utfordring. De møter nye og større faglige krav og kanskje sosiale krav om å være mest mulig lik ungdommer flest.

I denne perioden velger noen elever å ikke bruke hjelpemidlene sine fordi de ikke vil føle seg annerledes.

Planleggingen og tilrettelegging av et godt fysisk og psykososialt miljø, samt andre tiltak, må komme i gang i god tid for at eleven skal få en god start på ungdomsskolen.

Psykososialt skolemiljø

I opplæringslovens § 9a-1 står det:

Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Tilrettelegging

For tilrettelegging av fag og kompenserende teknikker henvises det til Statped sine hjemmesider, tema syn. Det er store individuelle forskjeller mellom elever som har en synsnedsettelse. Blant annet vil diagnose og grad av synstap være av betydning for hvilke tiltak som anbefales.

Planlegg overgangen tidlig

Planleggingen av overgangen bør starte høsten året før skolestart. Det bør avholdes et samarbeidsmøte/ansvarsgruppemøte der eleven, foresatte og aktuelle fagpersoner er tilstede, så som representanter fra barneskole og ungdomsskole, pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) og eventuelt en lokal synspedagog eller en representant fra Statped, fagavdeling syn.

Aktuelt innhold på forberedelsesmøtet

  • Informasjon fra eleven selv, foreldre, synspedagog og andre aktuelle fagpersoner om diagnose, grad av synshemning, behov for synsmessig tilrettelegging m.m.
  • Drøfte behovet for tilrettelagte læremidler og tekniske hjelpemidler. Har eleven hjelpemidler som skal flyttes over til ungdomsskolen? Skal NAV Hjelpemiddelsentral kontaktes?
  • Drøfte behov for fysisk tilrettelegging på skolen med tanke på:
    • lys- og blendingsforhold
    • fargemarkering av fysisk miljø inne og ute
    • fysiske markeringer
    • lydmiljø
    • valg av klasserom med tanke på tilgjengelighet
  • Vurdere behov for ekstra ressurser. Har eleven for eksempel behov for mer opplæring i IKT-hjelpemidler? Behov for tilrettelagt materiell? Behov for voksenstøtte? Behov for tilrettelegging ved prøver og eksamener?
  • Har eleven rettigheter etter opplæringslovens § 2.14?
  • Avklare behov for ekstra elevsamtaler. Det kan være viktig for eleven å ha en samtalepartner i denne tiden, der han eller hun kan drøfte eget behov for tilrettelegging og sette mål for opplæring av hjelpemidler.
  • Vurdere behov for informasjon til medelever og deres foresatte.
  • Drøfte behov for spesiell tilrettelegging med hensyn til skoleveien. I noen tilfeller kan det være hensiktsmessig at eleven får mobilitetsopplæring for å lære skoleveien. Dersom skoleveien er vanskelig, selv med trening, vil kommunen kunne dekke utgifter til transport.
  • Lage kompetansehevingsplan for ansatte (veiledning, kurs og eventuelt utdanning).

Det anbefales at det utarbeides en plan for overgangen hvor det avklares hvem som har ansvar for hva, når og hvordan.

Det anbefales også at eleven har besøksdager på skolen vårhalvåret før skolestart. Å være litt kjent med inne- og utemiljøet er med på å skape trygghet i overgangsfasen.

Les mer om opplæringslovens § 2.14.

Kilder

Kunnskapsdepartementet. (2007). Utdanning – fra barnehage til voksenopplæring (PDF). Hentet 25. november 2016, fra Regjeringen.no.

Statped – spesialpedagogisk tjeneste. Statped er opplæringssektorens spesialpedagogiske tjeneste for kommuner og fylkeskommuner. Statped bidrar til tilpasset og inkluderende opplæring for barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov i samarbeid med pedagogisk-psykologisk tjeneste.

Lover, rettigheter, veiledninger osv

Barnehageloven. (2005). Lov om barnehager (barnehageloven) av 17. juni 2005 nr. 64. Hentet 3. januar 2017, fra Lovdata.no.

Opplæringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) av 17. juli 1998 nr. 61. Hentet 3. januar 2017, fra Lovdata.no.

Utdanningsdirektoratet. (2016). PPT og spesialpedagogikk. Barn og unge med særskilte behov. Hentet 24. september 2017, fra Utdanningsdirektoratet.

Utdanningsdirektoratet. (2012). Rettane til sterkt svaksynte og blinde elevar Udir-9-2012. Hentet 15. september 2016, fra Utdanningsdirektoratet.

Utdanningsdirektoratet. (2010, revidert 2015). Rundskriv: Retten til et godt psykososialt miljø Udir-2-2010. Hentet 25. november 2016, fra Udir.no.

Utdanningsdirektoratet. (2013). Veileder om opplæring i punktskrift – mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler. Opplæringsloven §§ 2-14 og 3-10 (PDF). Hentet 24. september 2017, fra Utdanningsdirektoratet.no.

Utdanningsdirektoratet. (2014). Veilederen Spesialundervisning. Her finner du informasjon om handlingsrommet skolene har til å tilpasse den ordinære opplæringen slik at elevene får et tilfredsstillende utbytte. Du finner også informasjon om når retten til spesialundervisning trer inn og om saksgangen. Hentet 25. november 2016, fra Utdanningsdirektoratet.no.

Utdanningsdirektoratet. (Sist endret 2015). Veiledning: Overganger for barn og unge som får spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning. Hentet 25. november 2016, fra Utdanningsdirektoratet.no.

Les mer

Statped. (2015). Barn og unge som er svaksynte. Håndbok for PP-tjenesten. Hentet 15. september 2016, fra Statped.no.

Statped – læringsressurs. Statped tilrettelegger blant annet lærebøker i hele grunnopplæringen, for elever med synsnedsettelse. Lærebøkene tilbys som punktskriftbøker, e-bøker for punktskriftlesere, e-bøker for svaksynte og lydbøker i DAISY-format. I tillegg utvikler og produserer Statped taktilt undervisningsmateriell, konkretiseringsmateriell, abakus og pedagogisk materiell for små barn med synsnedsettelse.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 24.09.2017