Grunnskole – videregående opplæring

Hender som skriver på tastatur. Leselist tilknyttet.Videregående opplæring omfatter all opplæring mellom grunnskolen og høyere utdanning som er kompetansegivende.

Alle som fullfører grunnskolen eller tilsvarende, har rett til tre års videregående opplæring. Opplæringen skal føre til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse.

Elever som har rett til spesialundervisning, har rett til videregående opplæring i inntil to år ekstra dersom opplæringsmålene for den enkelte krever det. Før fylkeskommunen gjør vedtak om utvidet opplæringstid, skal det utarbeides en sakkyndig vurdering fra PPT som vurderer de særlige behovene hos den enkelte elev. Dette gjelder også for elever som har rett til opplæring i punktskrift etter § 3-10 i opplæringsloven.

Utfordring eller lettelse?

For unge med synshemning kan overgangen fra ungdomsskole til videregående skole representere en ekstra utfordring for noen, og en lettelse for andre. Noen gruer seg for nye og store faglige krav. Andre føler det er en lettelse å slippe de sosiale kravene som mange har erfart når det gjelder å være mest mulig lik jevnaldrende. På videregående kan elever oppleve større toleranse for funksjonsnedsettelse og føle at det er lettere å være seg selv.

For enkelte kan overgangen medføre at de ikke ønsker å benytte seg av ulike hjelpemidler. En årsak kan være behovet for ikke å skille seg ut. Det kan være utfordrende for eleven å godta og forstå at hjelpemidler til lesing og skriving ofte er nødvendige redskap for nå målet om å fullføre videregående opplæring.

Psykososialt skolemiljø

Utdanningsdirektoratet har laget en brosjyre om «Elevenes psykososiale skolemiljø – til deg som er forelder» basert på opplæringslovens § 9a-1:

Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Planleggingen av et godt fysisk og psykososialt miljø ut fra den enkeltes behov, samt andre tilrettelegginger, må komme i gang i god tid slik at eleven skal få en god start på videregående skole. Elever med synsnedsettelse har ulike, individuelle behov. Blant annet vil diagnose og grad av synstap variere sterkt. De tiltakene som anbefales må ta utgangspunkt i den enkeltes behov på alle områder.

Planlegg overgangen i god tid

Overføringsarbeidet bør starte høsten året før skolestart. Det bør avholdes et samarbeidsmøte/ansvarsgruppemøte hvor eleven, foresatte, representanter fra ungdomsskole, videregående skole, PPT og eventuelt representant fra Statped (eller annen synspedagog) og andre aktuelle fagpersoner er til stede.

PPT vil vurdere om eleven kvalifiserer for inntak på særskilt prioritert utdanningsprogram. Eleven bør uansett besøke flere skoler og vurdere ulike opplæringsprogram.

Aktuelt innhold på forberedelsesmøtet

  • Eleven, foreldre, synspedagog og andre aktuelle fagpersoner informerer om  diagnose, grad av synshemning og behov for synsmessig tilrettelegging.
  • Vurdere behov for fysisk tilrettelegging på skolen drøftes med tanke på:
    • lys- og blendingsforhold
    • fargemarkering av fysisk miljø inne og ute
    • fysiske markeringer
    • lydmiljø
    • valg av klasserom med tanke på tilgjengelighet
  • Lage kompetansehevingsplan og anbefale kurs for ansatte.
  • Vurdere behov for ekstra ressurser. Har eleven for eksempel behov for mer opplæring i IKT-hjelpemidler, behov for tilrettelagt materiell, behov for voksenstøtte? Har eleven rettigheter etter opplæringslovens § 2.14?
  • Drøfte behovet for tilrettelagte læremidler og tekniske hjelpemidler. Skal NAV Hjelpemiddelsentral kontaktes?
  • Vurdere behov for jevnlige elevsamtaler, og hvem som skal gjennomføre dem.
  • Drøfte behov for spesiell tilrettelegging med hensyn til skoleveien. I noen tilfeller kan det være hensiktsmessig at eleven får mobilitetsopplæring for å lære skoleveien. Dersom skoleveien er vanskelig, selv med trening, vil kommunen kunne dekke utgifter til transport.

Det anbefales at det utarbeides en plan for overgangen hvor det avklares hvem som har ansvar for hva, når og hvordan.

Det anbefales også at eleven har besøksdager på skolen i vårhalvåret før skolestart. Å være litt kjent med inne- og utemiljøet er med på å skape trygghet i overgangsfasen.

Kilde

Kunnskapsdepartementet. (2007). Utdanning – fra barnehage til voksenopplæring. Hentet 29. juni 2016, fra Regjeringen.no.

Statped – statlig spesialpedagogisk tjeneste. Spesialpedagogisk støttetjeneste for kommuner og fylkeskommuner som støtter opp under arbeidet med å realisere opplæringslovens bestemmelser om likeverdig, tilpasset og inkluderende opplæring for barn, unge og voksne med særskilte behov.

Lover, rettigheter, veiledninger m.m.

Opplæringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) av 17. juli 1998 nr. 61. Hentet 29. juni 2016, fra Lovdata.no.

Utdanningsdirektoratet. (Sist endret 2016). Veiledning: Overganger for barn og unge som får spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning. Hentet 29. juni 2016, fra Utdanningsdirektoratet.no.

Utdanningsdirektoratet. (2012). Rettane til sterkt svaksynte og blinde elevar. Udir-9-2012. Hentet 29. juni 2016, fra Utdanningsdirektoratet.

Utdanningsdirektoratet. (2010, revidert 2015). Retten til et godt psykososialt miljø Udir-2-2010. Hentet 29. juni 2016, fra Udir.no.

Utdanningsdirektoratet. (2013). Veileder om opplæring i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler (PDF).  Opplæringsloven §§ 2-14 og 3-10. Hentet 24. september 2017, fra Utdanningsdirektoratet.no.

Utdanningsdirektoratet (2014). Veilederen Spesialundervisning. Her finner du informasjon om handlingsrommet skolene har til å tilpasse den ordinære opplæringen slik at elevene får et tilfredsstillende utbytte. Du finner også informasjon om når retten til spesialundervisning trer inn og om saksgangen. Hentet 29. juni 2016, fra Utdanningsdirektoratet.no.

Les mer

Statped. (2015). Barn og unge som er svaksynte. Håndbok for PP-tjenesten. Hentet 15. september 2016, fra Statped.no.

Statped – læringsressurs. Statped tilrettelegger blant annet lærebøker i hele grunnopplæringen for elever med synsnedsettelse. Lærebøkene tilbys som punktskriftbøker, e-bøker for punktskriftlesere, e-bøker for svaksynte og lydbøker i DAISY-format.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 24.09.2017