Otosklerose

Otosklerose er en kronisk lidelse i mellomøret som medfører hørselsnedsettelse på et eller begge ørene. Den skyldes nydannelse av benvev i øret.

I mellomøret ligger ørebenskjeden som består av tre knokler – hammeren, ambolten og stigbøylen. Hammeren er festet til trommehinnen. Når trommehinnen svinger som respons på lydbølger, beveger hammeren seg også.

De tre knoklene i mellomøret er forbundet med hverandre og bevegelsen forplanter seg fra hammeren videre til ambolten og stigbøylen. Stigbøylen overfører impulsene via det ovale vinduet til sneglehuset (cochlea), hvor selve høreorganet ligger. Ørebenskjedens funksjon er å forhindre et stort energitap når lydenergi øverføres fra luft til væske (i det indre øret).

Ved otosklerose skjer det en nydannelse av benvev. Dette starter rundt labyrintorganet i det indre øret. Hvis nydannelsen av benvev griper over på stigbøylen kan den vokse fast til det ovale vinduet. Det gjør at ørebenskjeden blir stivere og har vanskeligere for å settes i bevegelse. Derfor skal det større svingninger til i trommehinnen for at bevegelsene kan overføres gjennom hele ørebenskjeden, altså må lyden være høyere.

Ved otosklerose får man en mekanisk hørselsnedsettelse. Noen vil også utvikle et sensorinevralt hørselstap. Bakgrunnen for dette er ikke kjent.

Les mer om forskjellen på mekaniske (konduktive) og sensorinevrale (nevrogene) hørselstap under årsaker til hørselstap.

Tilstanden er progredierende, det vil si at hørselen gradvis blir dårligere.

Forekomst

Otosklerose forekommer hos ca. 0,5 – 1 % av befolkningen, og er derfor en relativt hyppig lidelse. Tilstanden utvikles ofte i 15-30 års alderen, selv om det ofte går 10-15 år før symptomene blir behandlingskrevende. Tilstanden ses hyppigere hos kvinner enn hos menn.

Årsaker

Man kjenner ikke årsakene til utvikling av otosklerose, men man vet at arv ofte spiller en rolle. Ca. 20 % av personer med foreldre som har otosklerose utvikler selv sykdommen.

Noen kvinner utvikler otosklerose eller opplever forverring av hørselstapet under graviditet. Man har derfor en teori om at hormoner, spesielt østrogen, har betydning for utviklingen av otosklerose.

Symptomer

Symptomer på otosklerose er et langsomt forverrende hørselstap, som hos ca. 80 % forekommer på begge ørene. I starten gjelder dette oftest for bassen, det vil si de laveste frekvensene. Graden av hørselsnedsettelse er forskjellig fra individ til individ, men kan være alvorlig.

Mange opplever i tillegg svimmelhet og øresus (tinnitus).

Diagnosen

Mistanke om otosklerose fås dersom de nevnte symptomer er tilstede samtidig med at man ikke kan finne en annen forklaring. Man kan ikke se forandringene ved otosklerose ved å se inn i øret med et otoskop (instrument for å se inn i øregangen og trommehinnen). Den endelige diagnose stilles av en spesiallege i øre-nese-hals sykdommer.

Tiltak og behandling

Målet med behandlingen er å oppnå en bedre hørsel. Det finnes ingen medisinsk behandling som har vist dokumentert effekt, men tilstanden kan bedres med hjelpemidler og/eller operasjon.

Hjelpemidler

Tilstanden kan ofte bedres ved bruk av høreapparat. Dersom tilstanden har medført et sensorinevralt hørselstap, kan hørselen bedres ved innsettelse av et cochleaimplantat (CI).

Les mer om høreapparat og CI.

Operasjon

Dersom høreapparat ikke har tilstrekkelig effekt er det mulig å operere. Den mest brukte teknikk kalles ”small fenester teknikk”. Med laser lages det et hull i stigbøylens fotplate og resten av stibøylen fjernes. Det settes inn en protese i hullet som i den andre enden festes til ambolten og skal fungere som et stempel. Nå kan ambolten, via stempelet, overføre impulser til sneglehuset.

Operasjonen gir ofte gode resultater og over 90 % av tilfellene har ikke behov for reoperasjon.

Dessverre kan døvhet være en komplikasjon til operasjonen, selv om det er sjeldent og kun ses hos 0,5 %. Likevel bør man sørge for å få god informasjon før man betemmer seg for operasjon, slik at man kan gjøre et informert valg.

Operasjonen utføres som hovedregel på det dårligst hørende øre, og bør ikke utføres dersom man kun hører på et øre på grunn av risikoen for døvhet.

Animasjon

Se animasjon av øret: mellomøret – småbarnbarn og unge eller voksne.

Kilder

Bretlau, P., Jepsen, O., Ovesen, T., Pedersen, C. B. & Thomsen, K. A. (2006). Øre-næse-halssygdomme & hoved-halskirurgi. København: Munksgaard Danmark

Lægehåndbogen. Dansk, tilpasset og oversatt utgave av Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL) utgitt av Norsk Helseinformatikk (NHI).

Winther, F. Ø. (2009). Otosklerose. Hentet 28. august 2014, fra Store norske leksikon.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 02.07.2015