Støyskader

Støyskader oppstår når sansecellene i hørselsorganet cochlea dør fordi man har vært utsatt for for høy lyd. Disse sansecellene, som kalles hårceller, kan ikke vokse ut på nytt. Det gjør at en skade på hårcellene medfører et varig hørselstap.

Støyskade medfører hørselstap for de høyeste frekvensene (diskanttap). Hørselstapet kan forverres over de neste årene, også selv om man ikke lenger utsettes for høy lyd. Da kan også de lavere frekvensene påvirkes og medføre et basstap.

Hør hvordan ulike hørselstap kan høres ut.

Risikofaktorer

Hvor høy lyd og hvor lang eksponering som skal til for å utvikle en skade på hørselen er individuelt. Utover type støy, varighet og lydnivå, vil personlige faktorer som arv, anatomiske forskjeller og andre, ukjente faktorer spille en rolle.

Eldre mennesker med aldersbetinget hørselstap bør være ekstra forsiktige, da kombinasjonen av to hørselstap kan gi sterkt redusert hørsel.

Årsaker

Forskjellige typer støy kan skade hørselen. Akutt hørselsskade kan oppstå ved høye lyder, for eksempel eksplosjoner eller geværskudd. Noen ganger vil hørselstapet etter en slik eksponering bli normalt igjen, men ofte kan det medføre skader på sansecellene i cochlea og bli permanent.

Langvarig utsettelse for støy kan også medføre skader på hørselen. Det kan være daglig utsettelse for støy fra slag og smell (impulsstøy) eller kontinuerlig lyd på diskoteker og musikk på øretelefoner.

Symptomer

Etter utsettelse for støy kan man oppleve klappfornemmelse for øret, øresus (tinnitus) og nedsatt hørsel. Hørselen kan etter en slik eksponering bli helt bra igjen, men hvis ikke dette har skjedd innenfor 48 timer regner man hørselstapet for å være permanent.

Det typiske hørselstapet etter støypåvirkning er at man mister de høyeste frekvensene (diskanten) først. Hørselstapet kan i starten være vanskelig å legge merke til. Mange tror at man kan “venne seg til” høyt støy, men faktum er at dette er et faretegn for begynnende hørselsskade.

Øresus (tinnitus) er en hyppig følgetilstand til støybetinget hørselstap.

Diagnosen

Diagnosen stilles dersom man opplever hørselstap etter en støyeksponering samtidig med at hørselstapet påvises med et audiometer (instrument til å måle hørselen). Hørselstapet vil vises på et audiogram som tap i frekvensene rundt 4000-6000 Hz. Hørselstapet kan utvikle seg til å involvere lavere frekvenser.

Behandling og tiltak

Ved en støybetinget hørselsskade får man et sensorinevralt hørselstap. Behandlingsmålet er å forebygge ytterligere hørselstap og bedre den hørselsfunksjonen man har. Dette kan gjøres med et høreapparat.

Les mer om høreapparater – småbarn, barn og unge eller voksne.

Det er viktig for en person med hørselstap med rolige omgivelser uten for eksempel bakgrunnsstøy, at man snakker tydelig og bruker kroppsspråk og mimikk til å understøtte talen.

Les mer om tilrettelegging – småbarn, barn og unge eller voksne.

Forebygging av støyskader

Støyskader er et problem innenfor en rekke yrker. Arbeidsmiljøloven sier at hørselsvern er påbudt ved støynivå over 85 dB og at det skal stilles til rådighet ved støynivå over 80 dB. Det kan redusere antallet av støyskader.

Et støyskadebetinget hørselstap kan i begynnelsen være vanskelig å oppdage fordi det ligger i diskanten. Hvis man har et yrke der man er utsatt for støy, er det viktig at man går til regelmessige kontroller av hørselen. Arbeidsgiveren er ansvarlig for at arbeidstakerne får dette tilbudet dersom det foreligger en risiko.

Utenfor arbeidsplassen er det også viktig å beskytte hørselen. Hørselsvern og ørepropper bør benyttes i støyende omgivelser.

Kilder

Lægehåndbogen. Dansk, tilpasset og oversatt utgave av Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL) utgitt av Norsk Helseinformatikk (NHI).

Winther, F. Ø. (ukjent dato). Hørselstap ved støyskade. Hentet 3. oktober 2017, fra Store norske leksikon.

Lover og forskrifter

Arbeidsmiljøloven. (2005). Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern m.v. av 17. juni 2005 nr. 62. Hentet 3. oktober 2017, fra Lovdata.no.

Les mer

Arbeidstilsynet – Støy. Les om støy, konsekvenser av støy og forebygging av støyskader.

Norsk forening mot støy. Landsdekkende medlemsorganisasjon som arbeider for å redusere støyplager og forebygge støybelastning i Norge, for derved å sikre en bedre livskvalitet. Foreningen ble etablert i 1963.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 03.10.2017