Tinnitus

Navnet tinnitus kommer fra det latinske ordet ”tinnire” som betyr å ringe, klinge.

Tinnitus, eller øresus, er oppfattelse av lyd som bare personen selv hører. Lyden har ikke opprinnelse i en ytre lydkilde. Lyden produseres i ens eget hørselssystem som følge av økt spontanaktivitet i hørselsnerven og sentrale nervebaner, og kan høres i ørene eller i hodet.

Tinnitus er en tilstand som viser at samarbeidet mellom øret og hjernen ikke fungerer optimalt. Det er sjelden et symptom på alvorlig sykdom.

Selv om tinnitus hos mange opptrer i forbindelse med hørselstap, forekommer plagen også hos normalthørende personer. Lydens kvalitet, volum, lokalisasjon og frekvens oppleves ofte svært forskjellig.

Støyskade kan utløse tinnitus. Det er derfor viktig å beskytte hørselen mot sterk lyd som for eksempel høy musikk.

Bakgrunn

Helt fra vi er nyfødte, lagres lyder i hukommelsen vår slik at vi kan gjenkjenne ord og lyder som meningsfulle. Vi opparbeider en lydhukommelse. Sanseinntrykkene hjernen mottar kobles til en følelsesmessig reaksjon.

Hjernen vår er selektiv. Nye lyder og lyder som vekker følelsesmessige reaksjoner blir fremhevet så vi hører dem tydeligere, som om volumet skrus opp inne i hodet vårt. Økt fokusering på en lyd fører til at lyden fremstår tydeligere og høyere. Dette er normalt en hensiktsmessig reaksjon, fordi vi reagerer på ting som er nye og som kanskje varsler «fare».

Ved tinnitus kan denne forsterkningen føre til at man kommer inn i en ond sirkel, der plagsom lyd blir fremhevet. Dersom negative følelser kobles til tinnituslyden, vil denne forsterkes. Det danner seg en lydhukommelse for tinnitus og kan gjøre at det blir en kronisk tilstand.

Årsaker

Følgende kan være medvirkende til at tinnitus oppstår:

Forekomst

Nesten alle har fra tid til annen opplevd piping i ørene, for eksempel når man er sliten eller har vært utsatt for høy lyd. Dette går over etter kort tid og betyr ikke at man har fått tinnitus.

De fleste har tinnitus i en slik grad at det ikke har noen vesentlig betydning for livskvaliteten. Men noen mennesker opplever tinnitus ofte eller konstant og i så stor grad at det nedsetter livskvaliteten.

Tinnitus er hyppigere hos eldre, hos personer med hørselsnedsettelse og innenfor noen yrkesgrupper (for eksempel musikere).

Hva vet man om tinnitus?

Stikkordet her er tinnitusrelatert nerveaktivitet – TRA. Slik nerveaktivitet finnes hos alle mennesker og dyr, og er vanligvis et svakt signal. Vi snakker her om elektrokjemiske reaksjoner i ulike deler av hjernen, reaksjoner som gir økt aktpågivenhet.

Dersom denne nerveaktiviteten skal bli en plage, må de svake signalene som TRA gir, bearbeides sentralt. Det er altså, i stor grad, den sentrale bearbeidingen, og ikke selve tinnituslyden, som bestemmer om tinnitus skal bli en plage. Uttrykket: «Det er hjernen vi hører med, ikke ørene» passer godt her.

I hvilken grad tinnituslyden blir en plage, avhenger ikke av tinnituslyden alene, men i stor grad også av en betinget reaksjon og kognitive (mentale) faktorer og prosesser.

I disse prosessene koples andre systemer i hjernen inn, for eksempel det som styrer følelser (det limbiske system). Følelser som frykt og engstelse er ofte en del av problemet når tinnitusplagen oppstår.

Dette kan være følelser etter et dødsfall, en endring i arbeidssituasjonen, en skilsmisse eller en annen negativ opplevelse. Forskning og erfaring, blant annet fra England og behandling gjennomført her i Norge, bekrefter dette.

En slik følelsesrelatert hendelse kan på denne måten representere den utløsende årsak til tinnitusplagen. Personen får en endring i kroppens likevekt (homeostase) som kan gi økt spenningsnivå og aktpågivenhet.

Dette kan igjen medføre økt fokusering på plagen, og lydopplevelsen forsterkes. Personen kommer så inn i en ond sirkel, hvor negative tanker og følelser etterhvert får en dominerende plass. Engstelse og anspenthet kan føre til overoppmerksomhet på lyden. Dette kan skape irrasjonell frykt og behov for overlevelsesrefleks.

Behandling og tiltak

Habitueringsterapi

Mange kan få hjelp til å bryte denne onde sirkelen ved hjelp av såkalt habitueringsterapi. Mange vil ha god hjelp av å gjennomføre denne prosessen sammen med en fagperson eller i en gruppe sammen med andre i samme situasjon. Denne terapien bygger på erfaring for at tinnitusreaksjonen og plagen kan fjernes ved såkalt ”retraining” (reprogrammering) av nervenettverk i hjernen.

For å oppnå dette, bygger man behandlingen på tre hovedkomponenter:

1. Ufarliggjøring

Strukturert gjenopptrening under stikkordet ufarliggjøring samt bryting av den onde sirkelen ved å påvirke automatiserte tankeprosesser for å slutte å fokusere på tinnitus. Første skritt på denne veien er at legen som stiller diagnosen forsikrer pasienten om at plagen ikke skyldes noe ”farlig”.

Her er samtale og veiledning (eller rådgivning, det de i England kaller counselling) noe av det viktigste gjennom hele behandlingen. Pasienten skal ha tid til å lære seg en ny måte å tenke på. Dette er en prosess som ikke er gjort over natten, og behandlingen er da heller ingen ”quick fix”.

2. Avspenning

  • registrere og kontrollere spenning
  • autogen trening
  • anvende egne, skjulte ressurser

Målet med avspenning er å:

  • beherske stressituasjoner bedre
  • få distraksjonsteknikker
  • overføre effekten av fysisk avspenning til mental avspenning
  • få tinnitus lengre bak i bevisstheten

3. Lydstimulering

  • lydstimulator (bredbåndet støy)
  • høreapparat
  • annen lydpåvirkning for å bryte stillhet og redusere kontrast mellom stillhet og tinnitusoppfattelsen

Lydstimulatoren skal ikke overdøve tinnitus, og således ikke virke som maskeringsapparat.

Den har, foruten å medvirke til habitueringsprosessen, også den hensikt å skulle virke som en slags ”demper” eller ”buffer” når en person kommer fra et lydkraftig miljø og inn i et stille rom. Lydstimulatoren skal da medføre at personens egen tinnitus ikke blir så påtrengende.

Det er ulike meninger om nytten av lydstimulator. Det er derfor svært viktig at dette tilpasses den enkeltes behov.

Overordnet mål med behandlingen

Den overordnede målsettingen med behandlingen er å oppnå en ufarliggjøring og en tilvenning (habituering) til tinnitussignalet som medfører at hjernen ikke lenger registrerer eller hører signalet.

Vi snakker her om to typer habituering:

  • habituering av reaksjon (HR)
    Pasientens følelsesmessige reaksjon på tinnitus blir gradvis fjernet.
  • habituering av persepsjon (HP)
    Oppfattelsen av tinnitus blokkeres via en filtreringsprosess i hjernen. Dette medfører at pasienten ikke lenger hører/plages av tinnitus.

Man ønsker med dette å dempe tinnitusrelaterte nerveaktiviteter i:

  • det limbiske system (det som styrer følelser)
  • det autonome nervesystem (det vi ikke har kontroll over, for eksempel at vi rødmer)
  • hørselssystemet

Viktige råd til den som har tinnitus

  • flytt tinnitus ut av fokus
  • lytt gjennom tinnitus over på noe annet
  • slutt å sjekke egen tinnitus
  • unngå stillhet

Denne avbetingingsprosessen, som altså er en læringsprosess, medfører at personen må begynne å tenke i nye baner. Dette kan være en høy terskel for noen og enhver, etter kanskje mange år i et fastlåst tankemønster omkring sin plage.

Prosessen kan sammenlignes med det å få bort en gangvei som er oppgått over en gressplen. Man må slutte å gå på den, dersom man skal ha håp om at gresset skal gro opp igjen. Man må også gi det tid. Gresset vokser ikke opp igjen samme dag som man slutter å gå der.

Noen ganger kan troen på at spesifikke lyder kan skade hørselen, gjøre at symptomene (tinnitus eller hypersensitivitet for lyd) forsterker seg. Angst og depresjon kan også være forbundet med disse tilstandene.

Det er nå flere tilbud i Norge om tinnitusbehandling. Blant annet har Universitetet i Oslo utdannet en gruppe hørselsfaglig personell spesielt for behandling av tinnitus og lydømfintlighet. Disse arbeider på ulike steder i landet.

Den overordnede målsettingen med behandlingen er å oppnå en ufarliggjøring og en tilvenning (habituering) til tinnitussignalet som medfører at hjernen ikke lenger registrerer eller hører signalet.

Unngå støy

Ved å beskytte seg mot høye lyder kan man forebygge hørselstap og tinnitus. Dette gjelder så vel på arbeidsplassen som i fritiden.

Ifølge forskrift til arbeidsmiljøloven er hørselsvern påbudt ved støynivå over 85 dB. Hørselsvern skal stilles til rådighet ved støynivå over 80 dB.

Utenfor arbeidsplassen er det også viktig å beskytte hørselen med ørepropper og hørselvern når man oppholder seg i støyende omgivelser.

Kilder

Baguley, D. M. (2002). Mechanisms of tinnitus. British Medical Bulletin 63(1), 195-212. doi: 10.1093/bmb/63.1.195. Hentet 23. august 2017, fra Oxford Journals.

Falkenberg, E.-S., Tungland, O. P., & Skollerud, S. (2003). Habituation Therapy of chronic distressing tinnitus: A Presentation of a Treatment Programme and an Evaluation Study on its Effects. Audiological Medicine, 2, 132-137. Hentet 23. august 2017, fra Research Gate.

Falkenberg, E.-S., & Wie, O. B. (2012). Anxiety and depression in tinnitus patients: 5-year follow-up assessment after completion of Habituation Therapy. International Journal of Otolaryngology, Volume 2012, Article ID 375460. Hentet 23. august 2017, fra Hindawi Publishing Corporation.

Jastreboff, P. J., & Hazell J. W. P. (1993). A neurophysiological approach to tinnitus: Clinical Implications. British Journal of Audiology, 27(1), 7-17. Hentet 23. august 2017, fra The National Center for Biotechnology Information.

Jastreboff, P., & Hazell, J. W. P. (2004). Tinnitus Retraining Therapy. Implementing the Neurophysiological Model. Cambridge: Cambridge University Press. Hentet 23. august 2017, fra Amazon.com.

Jastreboff, P. J. (1990). Phantom audiotory perception (tinnitus): mechanism of generation and perception. Neurosci Res. 1990 Aug;8(4):221-254. Hentet 23. august 2017, fra The National Center for Biotechnology Information.

Laukli, E. (2007). Nordisk lærebok i audiologi. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS.

The Tinnitus and Hyperacusis Centre, London UK. This site is all about tinnitus (and hyperacusis) retraining therapy (TRT). In the 1980s Pawel Jastreboff, a neuroscientist, worked out the real mechanism of tinnitus. Written by: Jonathan Hazell, Jacqueline Sheldrake, Nicholas Lee and Larry McKenna.

Williams, K. C. (2013). Tinnitus. Bryt lydbarrieren med kognitiv terapi. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Lover og forskrifter

Arbeidsmiljøloven. (2005). Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern m.v. av 17. juni 2005 nr. 62. Hentet 23. august 2017, fra Lovdata.no. 

Les mer

Arbeidstilsynet. (ukjent dato). Støy. Hentet 3. oktober 2017, fra Arbeidstilsynet.

Helsenorge.no. (2016). Tinnitus. Hentet 5. mai 2018, fra Helsenorge.no. 

Hörselsskadades Riksförbund. (2016). Att leva med tinnitus. Ny, reviderad broschyr med fakta, råd och tips för dig som har tinnitus. Svensk. Hentet 23. august 2017, fra Hörselsskadades Riksförbund.

Jastreboff, P. J., & Jastreboff, M. M. (2000). Tinnitus Retraining Therapy (TRT) as a method for treatment of tinnitus and hyperacusis patients. J Am Acad Audiol. 2000 Mar;11(3).162-77. Hentet 23. august 2017, fra National Center for Biotechnology Information.

Kaldo, V., & Andersson, G. (2004). Kognitiv beteendeterapi vid tinnitus. Lund: Studentlitteratur AB.

NHI.no – Norsk helseinformatikk. Nettsider om helse. Basert på oppslagsverket Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL).

Stach, B. A. (2010). Clinical Audiology. New York: Delmar, Cengage Learning.

Sørlandet sykehus. (2011). Tinnitusklinikken, Arendal Hentet 3. oktober 2017, fra Sørlandet Sykehus.

Thomassen, S. (2009). Selvhjelp ved tinnitus. Hvordan mestre plagsom øresus. Oslo: Tinnitus-tips.

Tinnitus og Hyperacusis Klinikken. Tinnitus (øresus) og hyperacusis (lydoverfølsomhet) kan behandles med flere metoder. Disse metodene går ut på å gi pasienten informasjon om symptomene, veiledning i avspenningsøvelser, fokuseringstrening, lyttetrening og tilpasset lydstimulering.

Tinnitus.no. Helsefaglig og kvalitetssikret informasjon om tinnitus. Utviklet av Tinnitus poliklinikk, Sørlandet sykehus HF - Helse Sør-Øst RHF, med støtte fra Hørselshemmedes Landsforbund og Extrastiftelsen. På dette nettstedet ønsker de å tilby kunnskap som kan være nyttig for å mestre et liv med tinnitus. Her vil man finne helsefaglig kvalitetssikret informasjon til deg som er tinnitusrammet, nærpersoner eller fagpersonell som møter personer som er berørt av tinnitus og eventuelt andre informasjonssøkende.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 05.05.2018