Hydrocephalus

I Norge får rundt 200 barn diagnosen hydrocephalus hvert år. Hydrocephalus innebærer en tilstand der spinalvæske hoper seg opp i hulrommene i hjernen. Tilstanden kan vanligvis behandles, men ikke kureres og er således livslang.

Vanligvis innebærer denne behandlingen shuntkirurgi, der spinalvæsken ledes til blodbanen eller bukhulen via et rør. Denne kirurgien ble utviklet på 50-tallet, og har vist seg å redusere skadeomfanget på grunn av overtrykk betraktelig.

Hydrocephalus kan være en medfødt tilstand, men kan også oppstå etter fødselen og hos barn, ungdom og voksne.

Årsaker til hydrocephalus kan være blødninger, ryggmarksbrokk, hjernehinnebetennelse, cyster med spinalvæske og svulst. Hos barn med Dandy Walker syndromet er hydrocephalus en vanlig tilstand.

Hydrocephalus kan i enkelte tilfeller sees på ultralyd, men oppdages oftest på bakgrunn av hodeomkretsmålinger på spedbarnskontroll på helsestasjon. Ved mistanke om hydrocephalus henvises barnet videre til ultralyd, Computer Tomografi (CT), Magnetic Resonance Imaging (MR), eller undersøkelser som innebærer injisering av kontrastvæske i spinalvæsken.

Hydrocephalus krever livslang oppfølging av medisinsk ekspertise og de fleste mennesker med denne diagnosen har gode forutsetninger for å kunne leve et så normalt liv som mulig. Hos noen barn kan opphopningen av væske forut for operasjonen ha ført til varige skader som innebærer forsinket psykomotrisk utvikling og forsinket språkutvikling.

Hydrocephalus kan føre til nedsatt hørsel og kan også opptre ved tilstander og syndromer som innebærer både nedsatt syn og hørsel.

Kilde

Carlsen, B., Ohren, O., & Spiten, A. (2006). Hva er hydrocephalus? Hentet 17. august 2012, fra Ryggmargsbrokk – og hydrocephalusforeningen.

Les mer

Langmoen, I. A. (2001). Normalttrykkshydrocephalus. Tidsskift for Den norske legeforening, 121(14), 1670. Hentet 17. august 2012, fra Tidsskrift for Den norske legeforening.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 18.12.2012