Multifunksjonshemning

Multifunksjonshemning er ingen diagnose, men er en betegnelse på store og sammensatte vansker der flere funksjoner er nedsatt, som for eksempel kognitive funksjoner, motorikk, syn, hørsel og/eller språk. Disse funksjonsnedsettelsene påvirker forutsetningene for samspill og kommunikasjon.

Barn, unge og voksne med multifunksjonshemning, som har rettigheter etter opplæringsloven, har rett til oppfølging fra fagpersoner innenfor den pedagogisk/psykologisk tjenesten (PP- tjenesten) i kommuner og fylkeskommuner. PP-tjenesten kan søke Statped om støtte dersom de ikke selv har kompetanse.

Personer med multifunksjonshemning har ofte store hjelpe- og omsorgsbehov. Mange har omfattende medisinske vansker og vil ha behov for bistand hele livet, blant annet fra helsetjenesten i kommunen og spesialisthelsetjenesten.

Hjelpeapparatet rundt personer med mulifunksjonshemning bør være både tverrfaglig og tverretatlig.

Les mer om rettigheter og tilbud.

Kilder

Horgen, T. (2010). Å sette seg selv i spill: Om ansvar, moral, etikk og utfordringer i møtet med barn med multifunksjonshemming. I Stensæth, K., Eggen, A. T., & Frisk, R. (2010). Musikk, helse, multifunksjonshemming. (s. 5 – 23)Skriftserie fra Senter for musikk og helse, NMH – publikasjoner. Hentet 26. september 2016, fra Norges musikkhøgskole.

Horgen, T., Gjermestad, A., & Slåtta, K. (red.)(2010). Multifunksjonshemming. Hentet 26. september 2016, fra Statped.no.

Statped – statlig spesialpedagogisk tjeneste. Kommuner og fylkeskommuner har ansvaret for å gi barn, unge og voksne opplæring og mulighet til god utvikling. Statped tilbyr støtte til kommuner og fylkeskommuner i arbeidet deres med barn, unge og voksne som har særskilte opplæringsbehov.

Lover

Opplæringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa av 17. juli 1998 nr. 61. Hentet 26. september 2016, fra Lovdata.

Les mer

ISAAC Norge, internasjonal organisasjon for ASK. ISAAC er en internasjonal organisasjon som har til oppgave å øke kommunikasjonsferdigheter og gi muligheter for å bedre livskvalitet til personer med alvorlige kommunikasjonsvansker.

Holmen, L. (1996). Viljen og lyset. Et døvblindfødt barns utvikling. Dronninglund: Nord-Press.

Holmen, L. (2009). Pedagogikk og kjærlighet. Oslo: Skådalen Kompetansesenter.

Horgen, T. (red.) (2009). Muligheter, utviklende og glade dager når eleven har multifunksjonshemming. Oslo: Torshov kompetansesenter

Kirkebæk, B. (2010). Almagt og afmagt. Danmark: Adademisk Forlag.

Lorentzen, P. (2003): Fra tilskuer til deltager. Samhandling og kommmunikasjon med voksne utviklingshemmede. Oslo: Universitetsforlaget.

Lorentzen, P. (2009). Kommunikasjon med uvanlige barn. Oslo: Universitetsforlaget.

Lorentzen, P. (2006): Slik som man ser noen. Faglighet og etikk i arbeid med utviklingshemmede. Oslo: Universitetsforlaget.

Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (NKSD). NKSD har ansvar for å samordne alle kompetansetjenestene for personer med sjeldne diagnoser. På denne nettsiden finner du en diagnoseoversikt sjeldne diagnoser som har et tilbud ved et av kompetansesentrene. For diagnoser som ikke står på listen kan du ringe: Sjeldentelefonen 800 41 710. Du kan også finne sjeldne diagnoser i den nordiske lenkesamlingen Rarelink og i den europeiske databasen Orphanet.

Statped. (2014). Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Hentet 26. september 2016, fra Statped.no.

Statped. (2011). Deltagelses- og opplevelsesplaner. Hentet 26. september 2016, fra Statped.

Utdanningsdirektoratet. (2016). Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Veileder. Hentet 28. september 2016, fra Utdanningsdirektoratet.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 23.08.2018