Nærsynthet (myopi)

Å være nærsynt (nærsynthet/myopi) skyldes at øyet er for langt i forhold til brytningsevnen slik at lyset samles i fokus foran netthinnen. Nærsynthet korrigeres med konkave linser (minuskorreksjon) i form av briller eller kontaktlionser.

En person som er nærsynt vil uten korreksjon se skarpt på nært, mens det som er lenger unna vil fremstå uskarpt.

Hvis en person er nærsynt og ikke er korrigert for dette, vil han eller hun gjerne myse for å kunne se ting på avstand. Ved for eksempel TV-titting er det ofte behov for å sitte nærme for å se klarere.

Nærsynt øye. Før korreksjon: Parallelle stråler samles foran skarpsynsenteret (makula). Etter korreksjon: Korrigerte stråler samles i makula.

Animasjon og simulator

Se animasjon av øyet: småbarn, barn og unge eller voksne.

Se synssimulator: småbarn, barn og unge eller voksne.

Kilder

Høvding, G. (Red.) (2004). Oftalmologi – Nordisk lærebok og atlas (14. utg. ed.). Bergen: Studia.

Les mer

NAV. (2014). Briller og kontaktlinser til barn og ungdom under 18 år. Hentet 29. juni 2016, fra nav.no.

Nicolaissen, B. (1997). Norsk lærebok i øyesykdommer. Oslo: A-B-SE synssenter-øyeklinikk.

Norges optikerforbund – Den lille øyeboken. Lettfattelig illustrert håndbok med informasjon om synet ditt. Utgitt av Norges Optikerforbund. Den norske utgaven er en bearbeidet utgave av den svenske «Lilla Ögonboken».


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 29.06.2016