Netthinneavløsning

Netthinneavløsning er også kjent som amotio retinae, ablatio retinae eller netthinneløsning.

Netthinnen består overordnet av to lag – nervecellelaget og pigmentlaget. Dersom væske trenger inn mellom disse to lagene slik at de mister kontakten med hverandre, kalles det netthinneavløsning. Det gjør at funksjonen til nervecellene, som mottar synsinntrykkene, blir nedsatt eller mistes og området blir blindt.

Årsaker

Risikofaktorer for å få netthinneavløsning er høy alder, nærsynthet (myopi), tidligere netthinneavløsning, Marfans syndrom, skader/traumer og familiær disposisjon.

  • Det er flere årsaker til netthinneavløsning: Den hyppigste formen for netthinneavløsning kalles regmatogen netthinneavløsning (rheg = rift). For at dette skal skje er det to betingelser som skal oppfylles: Glasslegemets konsistens går fra å være geleaktig til å bli mer flytende. Dette øker proporsjonalt med alderen. Hvis det i tillegg dannes en rift i netthinnen, kan væsken fra glasslegemet trenge inn mellom de to lagene i netthinnen og en netthinneavløsning kan oppstå.
  • Noen ganger kan netthinneavløsning oppstå på grunn av trekk eller drag på netthinnen. Dette kan for eksempel ses under tilhelingen av blødninger i glasslegemet, kirurgiske inngrep i øyet eller traumer mot øyet hvor det dannes arr. Det kan også ses som en komplikasjon til diabetes. Som man også kan se når hudsår leges, har arrvev en tendens til å trekke seg sammen. Arrvev i øyet kan skape drag på netthinnen og føre til netthinneavløsning.
  • I sjeldne tilfeller kan netthinneavløsning oppstå på grunn av væskeutsivning i netthinnen ved for eksempel kreft i øyet, inflammasjon eller høyt blodtrykk.

Symptomer og funn

Tegn på netthinneavløsning kan være lysglimt, bevegelige uklarheter (”fluer”) og/eller opplevelsen av en gardin som blir trukket for eller faller ned/stiger opp. Ved en enkel undersøkelse av synsfeltet (Donders metode) kan man avsløre ”sorte felter” som er områder i det perifere synsfeltet hvor man ikke kan se.

Netthinneavløsningen starter oftest i den perifere delen av netthinnen, og skarpsynet vil da være normalt. Dersom avløsningen fortsetter, kan skarpsynssenteret/makula trekkes inn og skarpsynet nedsettes eller mistes.

Behandling og tiltak

Ved mistanke om netthinneavløsning må en øyelege undersøke øynene. I mellomtiden bør man ligge flatt og unngå å bevege øynene for mye, for eksempel la være å lese. Man bør komme til undersøkelse raskt, gjerne henvist av legevakten, fastlege eller optiker.

Behandlingen er operativ ved netthinnespesialist på øyenavdeling. Inngrepet kan være laserkirurgi eller med instrumenter. Hvilket alternativ som velges avgjøres av kirurgen.

Prognosen avhenger av om makula er rammet eller ikke. Dersom kun de perifere delene av netthinnen er rammet, vil man etter operasjon oftest kunne beholde normalt syn. Dersom makula er rammet, vil ca. 50 % av operasjonene kunne resultere i lesesyn.

Animasjon

Se animasjon av øyet: netthinnen

Kilder

Fahmy, P., Hamann, S., Larsen, M., & Sjølie, A. K. (2009). Praktisk oftalmologi. København: Gads forlag.

Lægehåndbogen. Dansk, tilpasset og oversatt utgave av Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL) utgitt av Norsk Helseinformatikk (NHI).

Sandvig, K. (uten dato). Netthinneavløsning. Hentet 28. august 2014, fra Store norske leksikon.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 26.08.2015