Netthinneavløsning (amotio retinae)

Netthinneavløsning er en synstruende tilstand hvor man kan bli blind. Forekomst i befolkningen er på omkring 1 per 10 000. Tilstanden er også kjent som amotio retinae eller netthinneløsning. Før 1920 hadde man ingen kirurgisk behandling for tilstanden. Behandling ble utviklet av Jules Gonin i Sveits.

Netthinnen består overordnet av to lag – nervecellelaget og pigmentepitellaget. Dersom væske trenger inn mellom disse to lagene slik at de mister kontakten med hverandre, kalles det netthinneavløsning. Det gjør at funksjonen til nervecellene, som mottar synsinntrykkene, blir nedsatt eller mistes og området blir blindt.

Årsaker

Risikofaktorer for å få netthinneavløsning er økende alder, nærsynthet (myopi), tidligere netthinneavløsning, Marfans syndrom, skader/traumer og familiær disposisjon.

  • Den hyppigste formen for netthinneavløsning kalles regmatogen netthinneavløsning (rheg = rift). For at dette skal skje er det to betingelser som skal oppfylles: Glasslegemets konsistens går fra å være geleaktig til å bli mer flytende. Dette øker proporsjonalt med alderen. Hvis det i tillegg dannes en rift i netthinnen når glasslegemet krymper og river seg løs fra netthinnen, kan væsken fra glasslegemet trenge inn mellom de to lagene i netthinnen og en netthinneavløsning kan oppstå.
  • Andre årsaker til trekk eller drag på netthinnen oppstår for eksempel under tilheling etter kirurgiske inngrep i øyet eller traumer mot øyet. Det kan også ses som en komplikasjon til diabetes.
  • Andre og sjeldnere former for netthinneavløsning oppstår via væskeutsiving i netthinnen ved for eksempel kreft i øyet og betennelse/uveitt.

Symptomer og funn

Tegn på netthinneavløsning er ofte lysglimt eller «blitzlys» i synsfeltet, bevegelige uklarheter (”fluer”, tråder) og/eller opplevelsen av en tett gardin som blir trukket for eller faller ned/stiger opp.

Ved en enkel undersøkelse med bestemmelse av synsstyrke, rød refleks og av synsfeltet med konfrontasjonsmetoden kalt Donders metode, kan man i primærhelsetjenesten avsløre ”sorte felter” som er områder i det perifere synsfeltet hvor man ikke kan se. Man skal da akutt henvises til øyelege for videre undersøkelse og behandling.

Netthinneavløsningen starter oftest i den perifere delen av netthinnen, og skarpsynet vil da være normalt. Dersom avløsningen fortsetter, kan skarpsynssenteret/makula trekkes inn og skarpsynet nedsettes eller mistes.

Behandling og tiltak

Ved mistanke om netthinneavløsning må en øyelege undersøke øynene. I mellomtiden bør man ligge på samme side som riften (det sorte området i rød refleks) i netthinnen befinner seg frem til kirurgisk behandling utføres. Man bør unngå å bevege øynene for mye, for eksempel la være å lese. Man bør komme til undersøkelse raskt, gjerne henvist av legevakten, fastlege eller optiker.

Behandlingen er operativ ved netthinnespesialist på øyeavdeling. De fleste operasjoner utføres i lokalanestesi.

Synsprognosen avhenger av om makula er rammet eller ikke. Dersom kun de perifere delene av netthinnen er rammet, vil man etter operasjon oftest kunne beholde det skarpsynet man hadde før operasjonen.

Animasjon

Se animasjon av øyet: netthinnen

Kilder

American Academy of Ophthalmology: Retinal Detachment. Nettside om netthinneavløsning/netthinneløsning/amotio retinae.

Fahmy, P., Hamann, S., Larsen, M., & Sjølie, A. K. (2009). Praktisk oftalmologi. København: Gads forlag.

Lægehåndbogen. Dansk, tilpasset og oversatt utgave av Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL) utgitt av Norsk Helseinformatikk (NHI).

Sandvig, K. (uten dato). Netthinneavløsning. Hentet 29. januar 2020, fra Store norske leksikon.


										
					
Sist oppdatert 29.01.2020