Munnavlesning

Mange som har nedsatt hørsel har god støtte i å se på munnen til den som snakker. Dette kalles munnavlesning. Den som munnavleser, støtter seg også til avsenders ansiktsuttrykk, kroppsspråk og tale.

Cirka en tredjedel av våre språklyder er synlige når vi snakker. Den som oppfatter lite via hørselen og er avhengig av munnavlesning, må fylle ut ved å gjette. Det er fort gjort å gjette feil hvis ikke innholdet framgår av sammenhengen. 

Å lese på munnen krever stor konsentrasjon og er anstrengende for øynene. Mange småbarn med nedsatt hørsel blir derfor svært slitne etter en vanlig dag i barnehagen. Det kan være god avlastning hvis omgivelsene følger tipsene under.

Tips for å gjøre munnavlesning lettere

  • være tydelig på hva som er tema
  • bruke tydelige munnbevegelser uten å overdrive
  • bruke normalt taletempo
  • moderer ukjent dialekt
  • ha godt lys på ansiktet (ikke stå i motlys)
  • stå rolig
  • ikke skjul munnen og ansiktet
  • unngå store barter som dekker munnen

Svømming i klorvann kan gi irritasjon i øynene. Det kan derfor være vanskelig å få støtte i munnavlesning en stund etter bading.

Kilder

På bølgelengde – tilrettelegging av opplæring for elever med hørselstap. På bølgelengde består av en film- og en faktadel som på en enkel og oversiktlig måte formidler informasjon og kunnskap om hørselshemning, barn med hørselshemning i grunnskolealder og hvordan den enkelte skole kan tilrettelegge for et godt læringsmiljø.

Sintef Unimed. (1997). Problemer med hørselen? Hørselshemmede og nedsatt hørsel. Temahefte nr. 1. Oslo: Rikstrygdeverket v/Hjelpemiddelkontoret. (Utgått hefte).

Store norske leksikon. (2005 – 2007). Munnavlesning. Hentet 30. august 2012, fra Store norske leksikon.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 12.02.2013