Lytteutvikling

Det er forskjell på å høre og å lytte.

  • Å høre betyr at hjernen mottar lydlig informasjon. Å høre er en betingelse for å kunne lytte.
  • Å lytte betyr å ha bevisst oppmerksomhet mot lydlig informasjon.

Vi hører med ørene og lytter med hjernen

Gutt som lytter.Et hørselstap vil i større eller mindre grad forhindre lyden i å nå hjernen. Selv små uoppdagete hørselstap kan ha stor innvirkning på barnets lytte og talespråkutvikling. Nyfødtscreening og rask igangsetting av tiltak som tilpassing av høreapparat eller cochleaimplantat (CI), er viktig for å avgrense tiden barnet er uten god nok lyd.

Små barn med store hørselstap utvikler ikke talespråket naturlig eller fullstendig uten at gode tiltak igangsettes. Foreldrene og andre nærpersoner må legge til rette for lytting gjennom samspill og kommunikasjon i daglige situasjoner.

Omgivelseslyder gir også mye informasjon og barna må tidlig lære å registrere og tolke dem for å ha mulighet til å holde oppmerksomheten på det som er viktigst i situasjonen.

Barn og voksen sitter nær hverandre og snakker mens gutten legger puslespill.Talespråket dannes på bakgrunn av tallrike erfaringer med å høre og lytte aktivt.

Ettersom det indre øret er fullt utviklet ved svangerskapets femte måned, begynner barnet å oppfatte lyd allerede før det er født.

Gradvis vil det lære å være oppmerksom mot de små lydforskjellene som er meningsbærende i det språket som omgir det.

Utvikling av talespråket skjer ved at miljøet rundt barnet bruker mange gjentakelser og repetisjoner. ”Barnet blir badet i språk”.

Lydspor skal dannes i hjernen

Formålet med hørselstekniske hjelpemidler som høreapparat og cochleaimplantat (CI) er å stimulere og gi hørselshemmede barn tilgang til best mulig lyd. Lydmønstre skal dannes i hjernen som ”spor i snøen”, noe som krever stimulering og mange gjentakelser slik at de lydsporene blir tydelige og dype.

Babling og meningsfull tale

Babling er førspråklig lydproduksjon uten mening og er forløperen til tale. Den førspråklige perioden er preget av at barnet lytter til omgivelsene, imiterer det de hører og responderer ved å ta i bruk lydrekker. Babling er en finmotorisk lek og eksperimentering med eget taleapparat.

Meningsfull tale kommer etter bablingen. Det er en avansert motorisk ferdighet som krever svært nøyaktige og raske bevegelser i taleorganene. Det tar tid å utvikle denne ferdigheten.

Lytteutvikling – som en trapp

Lytteutviklingen er som en trapp og alle trinnene må gås i et individuelt tempo. I løpet av barnets første leveår dannes grunnlaget for en naturlig talespråkutvikling.

Barn med nedsatt hørsel må gå de samme trinnene innen lytteutvikling som alle andre barn. Ofte kommer de senere i gang med lyttingen, men med godt tilpasset hørselsteknisk utstyr og god stimulering har de muligheter til å gå trinnene i et raskere tempo.

Lytteutvikling i fire trinn

Oppmerksomhet, lytting og forståelse er ferdigheter som utgjør grunnlaget for å utvikle talespråk. Man kan ikke lytte uten å ha oppmerksomheten rettet mot den personen som snakker. Man kan ikke forstå det som blir sagt, uten å være i stand til å lytte til strømmen av lyder og fastholde dem lenge nok til å gjenkjenne ordene og hva de betyr.

Erber (1982) deler lytteutvikling i fire trinn:

Oppdage og bli oppmerksom på lyd

  • evnen til å respondere på lyd og ikke respondere ved fravær av lyd
  • oppmerksomhet både mot omgivelseslyder, stemme- og talelyder

Diskriminere

  • bli i stand til å skille mellom omgivelseslyder lyder uten visuell støtte
  • bli i stand til å skille mellom stemmer uten visuell støtte

Identifisere

  • evnen til å repetere eller peke på talestimuliet som er hørt
  • kjenne igjen ord og fraser med ulike antall stavelser

Forståelse

  • forstå hva som blir sagt og kunne handle etter beskjeder gitt muntlig, for eksempel: ”hent skoene dine” eller ”hvor er nesen din?”
  • barnet er oppmerksom på lyd og kan assosiere og gi lyden mening, for eksempel at:
    • barnet responderer på banking på døren ved å gå bort til døren
    • mors mobiltelefon ringer og barnet henter telefonen og gir den til mor

Konklusjon

  • For små barn må lyd raskest mulig gi mening for at barnets nysgjerrighet og interesse for lyd skal vedlikeholdes.
  • Barnet må oppleve lyd, stemmer og tale som noe viktig. Det kan brukes til å tilfredsstille egne behov og det er et effektivt kommunikasjonsmiddel i samspill med andre.
  • Lytting er en kontinuerlig prosess. Nye lyder dukker opp og må lokaliseres og identifiseres som betydningsbærende eller som uviktig støy som må ”overhøres”.

Kilder

Erber, N. (1982). Auditory training. Washington DC: AG Bell.

Flexer, C. (1999). Facilitating hearing and listening in young children. Thomson Delmar learning.

Cole, E. B., & Flexer, C. (2009). Børn med høretab. At udvikle evnen til at tale og lytte. Fra 0 til 6 år. (Søk på høretab). Aalborg: Materialecentret – center for visuelle & auditive specialundervisningsmaterialer. Hentet 5. mai 2018, fra Materialecentret.

The Ear Foundation. (2005). Steps from hearing to talking. Sound support for families of young deaf children with cochlear implants. The STEPS pack contains a DVD and booklet, Steps poster and record booklet. Nottingham: The Ear Foundation.

Les mer

Estabrooks, W., & Marlowe, J. (2000). The baby is listening: An educational tool for professionals who work with children who are deaf or hard of hearing. Washington, DC: The Alexander Graham Bell Association for the Deaf and Hard of Hearing.

Grieg, S. J., & Førde, K. I. (2010). Tidlig innsats – en god start på en "lyttereise". Logopeden, Norsk tidsskrift for Logopedi 56(2), 5-10.

Lære å lytte. Digital barnebok. Meningen er å motivere og inspirere barn med hørselsnedsettelse til å øve opp evnen til å lytte. Består av 39 moduler, som har hvert sitt lyduttrykk. Med bilder, animasjoner og sang som gir mening og innhold til lyduttykkene.

Materialecentret. Center for visuelle & auditive specialundervisningsmaterialer. Dansk offentlig virksomhet som er et spesialpedagogisk forlag, og det eneste i landet som har spesialisert seg innenfor høretap, cochleaimplantasjon (CI) og døvblindhet.

Medisan/Cochlear. (2005). Lytte, lære, snakke. Oslo: Medisan.

Statped – statlig spesialpedagogisk tjeneste. Statped er opplæringssektorens spesialpedagogiske tjeneste for kommuner og fylkeskommuner, som bidrar til tilpasset og inkluderende opplæring for barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov i samarbeid med pedagogisk-psykologisk tjeneste.

The Ear Foundation. (uten dato). Small Talk. Informasjon og treningsopplegg for nyfødte med hørselstap. Engelsk. Hentet 5. mai 2018, fra The Ear Foundation.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 05.05.2018