Talespråkutvikling

Talespråket dannes på bakgrunn av gjentatte erfaringer med å høre tale.

Det skjer ved at barnet oppfatter mange gjentakelser og variasjoner i miljøet sitt og ved at barnet bruker språket kreativt.

Når barnet har nedsatt hørsel, er det nødvendig å ha et ekstra fokus på språkutviklingen.

Utvikling av talespråk

Babling er en forløper til det senere talespråket. I løpet av det første leveåret opparbeider spedbarn kontroll over artikulasjonsmuskulaturen sin gjennom vokal lek og babling.

Ved å øve på å produsere ulike typer lyd får barna også viktig auditiv tilbakemelding på hvordan lydene de lager høres ut. Dette gir dem et grunnlag for å finjustere bevegelsene i taleorganene slik at taleproduksjonen etter hvert blir mest mulig lik den voksnes.

Førskolelæreren holder samlingsstund for en gruppe barn.Som all annen motorisk utvikling fremkommer talespråklige ferdigheter som et resultat av erfaring og trening.

Mestring av morsmålets lyder og lydkombinasjoner er en prosess som pågår gjennom hele førskolealderen.

Parallelt med at barnet utvikler sine talespråklige ferdigheter øker også språkforståelsen.

Hvorfor være opptatt av talespråkutvikling?

Kunnskap om barns språklige utvikling er nyttig når man ønsker å vurdere om et barns utvikling følger de fleste barns utvikling eller om det er noe som tyder på at barnet kan ha vanskeligheter med å tilegne seg språk.

Individuell variasjon

Det er stor variasjon når det gjelder språkutvikling hos barn. De ulike stadiene kan overlappe hverandre. Noen barn kan bruke lengre tid på enkelte stadier, og noen kan gå tilbake til et tidligere stadie for en periode.

Den generelle talespråkutviklingen

Bredtvedt kompetansesenter, et statlig kompetansesenter innen Statped, har utviklet den følgende oversikten over barns generelle talespråkutvikling:

0 – 1 år

Språkforståelse

  • Nyfødte barn foretrekker menneskets ansikt og stemme og snur seg etter stemmer ved 3 måneders alder.
  • Barnet snur seg etter lyd i 6 måneders alder.
  • Språket blir viktigere i kommunikasjonssamspillet.
  • Mellom 7 og 12 måneder forstår barn enkelte ord knyttet til situasjonen og gir respons på eget navn.

Språkproduksjon

  • Gråter og har kurrelyder.
  • Nærmere 6 måneders alder babler barnet med.
  • Lager flere lyder, b-, p- og m- sammen med vokallyder: ”ma-ma”.
  • Lager lyder med språkets intonasjon i 7 måneders alder og får det første ordet nært knyttet til situasjonen rundt 1 årsalder.

1 – 2 år

Språkforståelse

  • Peker på bilder i bøker på oppfordring.
  • Kan følge enkle språklige oppfordringer sammen med kroppsspråk.
  • Følger enkle oppfordringer knyttet til situasjonen («Kan jeg få bilen»).
  • Lytter til lesing og peker på bilder.
  • Mellom 1 ½ og 2 år er det viktigere at barn har god språkforståelse, enn at de snakker mye.

Språkproduksjon

  • Tilegner seg flere ord og begynner å kombinere dem rundt 1 ½ års alder.
  • Mestrer flere konsonanter, særlig først i ord.
  • En 1 ½ åring har 20 – 50 ord og bruker disse til å kommunisere med.
  • Ordspurt når ordforrådet overstiger ca. 50 ord, hvor barn aktivt spør etter navn på gjenstander.

2 – 3 år

Språkforståelse

  • Kan følge to oppfordringer – ”hent eplet som ligger på bordet”.
  • Forstår meningsmotsetninger som stor-liten.
  • Interesse for rim og regler.
  • Liker å bli lest for.

Språkproduksjon

  • Deltar i sanglek, rim og regler. Bruker spørreordet ”hva”.
  • Har ord for det meste og begynner å bruke pronomen og preposisjoner.
  • Bruker 3-ordssetninger.
  • 3-åringer har ca. 1000 aktive ord.

3 – 4 år

Språkforståelse

  • Forstår enkle hv-spørsmål og nektende setninger.
  • Forstår enkle sammenhenger (hva gjør du når du er sulten?)
  • Forstår farge-, form-, størrelsesord.

Språkproduksjon

  • Kan bruke språket til å uttrykke meninger, ønsker og følelser.
  • Språket blir en viktig del av leken.
  • Leker og tøyser med språket, interessert i rim.
  • 4-åringer kan bruke rundt 2000 ord aktivt.

4 – 5 år

Språkforståelse:

  • Forstår det meste som blir sagt.
  • Følger kompliserte oppfordringer.
  • Forstår gradbøyning av en del adjektiv.
  • Kan klassifisere begreper (mat, dyr).

Språkproduksjon

  • Har ordbøyninger, voksen syntaks og uttaler stort sett språklydene korrekt.
  • Kan forklare ords mening: ”hva er sove”, og kan fortelle om egne erfaringer i nåtid og fortid på en forståelig måte
  • 5 åringene kan bruke rundt 4000 ord aktivt.
  • Noen barn eksperimenterer med skriftspråket.

6 – 8 år

Språkforståelse

  • Forstår abstrakt språk.
  • Følger komplekse instruksjoner. Forstår dobbeltheter (gåter, vitser).

Språkproduksjon

  • Samtaler på en ganske ”voksen” måte.
  • Stabil mestring av tids- og mengdebegreper.
  • Utvikler skriftspråk.

Døve barns tidlige lydproduksjon

Barn som mangler eller har sterkt nedsatt hørsel babler på en annen måte enn hørende spedbarn.

Den viktigste forskjellen er at den karakteristiske stavelsesbablingen (eks. /bababa/) som hørende barn starter med i 7-10 månedersalderen er kraftig forsinket og sparsom i omfang hos døve barn. Repertoaret av konsonanter er også lite i forhold til det man finner hos hørende barn.

En kombinasjon av erfaring med å høre andres stemmer og sin egen lydproduksjon er avgjørende for å trigge starten på stavelsesbablingen, noe som igjen er nødvendig for å få praktisert talemotoriske bevegelser som ligger til grunn for dannelsen av morsmålets lydsystem. (Regelmessig lydutvikling er avhengig av at barnet praktiserer babling og får auditiv tilbakemelding på sin egen lydproduksjon).

For barn som får cochleaimplantat, vil lydproduksjonen vanligvis likne på fasene som er beskrevet over.

Kilder

von Tetzchner, S., Feilberg, J., Hagtvet, B., Martinsen, H., Mjaavatn, P.E., Simonsen, H. G., & Smith, L. (1993). Barns språk. Oslo: Ad Notam Gyldendal.

Bredtvet kompetansesenter (nå Statped) (2010). Språkveilederen. Hentet 29. november 2016, fra Statped.no. Språkveilederen og den tilhørende DVD-en, som kan kjøpes, tar opp sentrale aspekter knyttet til temaet språkutvikling og språkvansker hos barn med fokus på kartlegging og tiltak.

Les mer

Språkvansker - nettsted om språkutvikling, språkvansker og kartlegging. Nettsidene er utviklet av språkforskere og fagfolk knyttet til Universitetet i Oslo og andre fagmiljø, som jobber med språkutvikling og språkvansker. Her finner du oppdatert informasjon om både typisk og atypisk språkutvikling. Du kan også lese om språkvansker hos barn og voksne.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 29.11.2016