Subjektive hørselstester

Subjektive tester er målemetoder som krever at barnet selv medvirker for å få fram testresultat. Her følger en alfabetisk oversikt over vanlige hørselstester. Hvilke tester som blir brukt, avhenger av hvert enkelt barns utviklingsalder, forutsetninger osv.

Hint (Hearing in noise test)

Hint måler evnen til å skille tale fra bakgrunnsstøy. Det foregår slik:

  • Barnet sitter i et lydregulert rom og skal gjenta setninger som blir avspilt.
  • Først avspilles setningene under optimale lytteforhold.
  • Deretter avspilles setningene med bakgrunnsstøy forfra og/eller fra siden.
  • Testen kan gjøres med eller uten høreapparat/CI.
  • Testen kan også gjøres med hodetelefoner (på barn som ikke bruker CI/høreapparat).
  • Talesignalet minker når barnet svarer riktig.
  • Resultatet av testen kan vise hvordan barnet oppfatter tale under vanskelige lytteforhold med eller uten høreapparat/CI.

Lekeaudiometri

Barn testes med lekeaudiometri. En voksen sitter bak barnet, og en sitter foran. En nærperson følger med. Denne testen er med på å avklare barnets hørsel og eventuelt grad av hørselstap. Resultatet blir lagt inn i et audiogram, som viser ulike frekvenser og nivåer.

Fra barnet er 2-3 år kan det vanligvis samarbeide ved denne testen. Barnet har hodetelefoner på og sitter på en stol foran et bord med klosser/kuler. Audiograf sitter bak barnet og presenterer pipelyder gjennom hodetelefonen. Audiograf eller audiopedagog sitter foran barnet og ser etter reaksjoner.

Testen avhenger av at barnet kan respondere på lyd ved å sette klosser på plass når lyd blir presentert. Ett øre testes av gangen.

Utbytte av testen avhenger av hvor godt samarbeidet med barnet er i testsituasjonen.

Nærbilde av stativ med fargerike kuler som brukes ved testing av lekeaudiometri.

Se videosekvens fra lekeaudiometri.

Lings lyder

Med Lings lyder tester man om barnet kan gi respons på følgende lyder: a, i, o, m, s og sj. Disse språklydene representerer ulike frekvensområder innenfor talespråket. Denne testen brukes ofte i arbeidet med barn som har fått cochleaimplantat (CI).

Det er enkelt å sjekke barnets respons på disse lydene. Ved å si den enkelte lyden med normal stemme i en avstand av 30 til 50 cm og uten at barnet ser ansiktet ditt, kan du få en rask tilbakemelding ved å observere barnets reaksjoner: Snur barnet seg bort? Stopper det opp i leken? Blir barnet sittende stille og lytte?

Hvis barnet leker konsentrert kan det være at det ikke reagerer på lydene. Ingen respons betyr ikke nødvendigvis at barnet ikke hører lyden.

Se videosekvens fra CI-kontroll.

Rentoneaudiometri

Rentoneaudiometri kan brukes når barnet forstår opplegget for testen. Barnet sitter i et lydtett rom med hodetelefoner. Det sendes lyder inn i hodetelefonene, og barnet trykker på en knapp når hun/han hører en lyd. Testen viser hvordan personen hører i de forskjellige frekvensene. Dette blir markert og skrevet inn i et audiogram. Resultatet kan si noe om grunnlaget for taleoppfattelse.

Resultatet av rentoneaudiometrien kan vurderes i forhold til språklydenes plassering i audiogrammet, den såkalte talebananen. En talebanan er en figur som framkommer når vi legger talespråklydene inn i et audiogram. De ligger spredt utover et område som blir seende ut som en banan. Framstillingen er forenklet, for hver enkelt språklyd er sammensatt av flere ulike frekvenser. Språklyder er ikke rene toner.

Enkelt sagt kan vokalene betraktes som de lydbærende språklydene og konsonantene som de meningsbærende lydene.

Eksempel på dette er:

_ a _   _ u   _ e _ _ e   _ a _ _ a _ _ e _   _ i _   i   _ e _ _ e _   _ i _ ?

K _ n   d _   h _ n t _   m _ t p _ k k _ n  d _ n  _   s _ k k _ n   d _ n ?

Dette viser at for å forstå: «Kan du hente matpakken din i sekken din?» må vi helst ha med alle lydene.

Audiogram med talebanan.

 

Se videosekvens fra rentoneaudiometri.

Taleaudiometri

Taleaudiometri kan si noe om evnen til å oppfatte daglig tale. Ordene blir presentert gjennom hodetelefoner og skal gjentas. Antall riktige ord noteres ned. Testen gir oss et bilde av hvor mye forsterkning barnet trenger for å oppfatte ordene sammenliknet med barn uten hørselstap. Resultatene på denne testen må sees i sammenheng med barnets audiogram.

Tympanometri

Tympanometri test på jente. Propp i øret som er festet til en slange, som igjen er festet til et apparat som er plassert på skulderen med borrelås.Den mest vanlige impedansmålingen er tympanometri.

Tympanometri er en målemetode som måler bevegelighet i trommehinnen og mellomøret. Den kan avsløre hull på trommehinnen, væske i mellomøret, eller at øregangen er tett av voks. Målingen gjøres med propp som settes tett i øret og medfører ikke ubehag.

Se videosekvens fra tympanometri.

Visual Reinforcement Audiometry (VRA)

VRA kan oversettes med visuell forsterkningsaudiometri. Denne testen kan brukes før barnet klarer å gjennomføre lekeaudiometri, og egner seg for barn fra ca. 6 til 30 måneder, avhengig av utviklingsalder. Hensikten er å få et inntrykk av barnets hørsel i ulike frekvensområder.

Barnet sitter på fanget til en kjent voksen, mellom to høyttalere eller med hodetelefoner. To audiografer gjennomfører testen, og de ser etter barnets reaksjon på ulike lyder som er frekvens- og nivåbestemt. Barnet viser om det hører lyden ved å snu seg mot den, og mottar så en visuell belønning i form av blinkende lys eller en bevegelig leke/figur.

Kilder

Den norske legeforening. Norsk forening for otorhinolaryngologi, hode- og halskirurgi (2012). Utredning av hørselstap hos barn. Audiologisk utvalg/utvalg for kvalitetssikring ØNHF 2011. Hentet 13. mars 2018, fra Den norske legeforening.

Små barn med hørselstap. Informasjonsperm til foreldre. Tidligere Møller kompetansesenter (nå Statped midt) og St. Olavs Hospital Høresentralen har utarbeidet en informasjonsperm til foreldre om hørselstap hos småbarn 0 – 3 år. Permen kan også benyttes til foreldre med større barn.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 13.03.2018