Mistanke om nedsatt hørsel

Små barn har ingen mulighet til å være klar over at de hører dårligere enn det som er vanlig. Da er det voksne nærpersoners ansvar å være oppmerksom på et mulig hørselstap.

Større barn kan utvikle egne strategier for å ikke få for mye oppmerksomhet på at de ikke oppfatter det som blir sagt eller foregår.

Hørselsscreening av nyfødte

Fra 2008 ble det innført landsdekkende hørselsscreening av nyfødte. Noen barn kan utvikle nedsatt hørsel senere, selv om de har passert testen uten utslag for hørselstap.

Les om hørselsscreening av nyfødte.

Se video om hørselsscreening av nyfødte.

Ta hørselstap på alvor

Dersom et barn har en atferd som tilsier at det har nedsatt hørsel, skal det tas på alvor. Ved mistanke om nedsatt hørsel, kan fastlege eller helsestasjonen henvise til nærmere undersøkelse ved høresentralen på sykehuset. Øre- nese- halsspesialister gjør audiologiske undersøkelser og har ansvar for den medisinske behandlingen.

De fleste barn kan i perioder ha nedsatt hørsel grunnet for eksempel forkjølelser og væske i mellomøret. Dette kan gjøre at barn virker ukonsentrerte eller ikke får med seg alt som blir sagt.

Hvis det viser seg at barnet har et hørselstap, kortvarig eller langvarig, er det viktig å tilrettelegge omgivelsene både i hjemmet og i barnehagen. For å støtte barnets utvikling i disse periodene, bør det kompenseres ved å sørge for nærhet til barnet når dere snakker sammen, gode lytteforhold og utnyttelse av synet. Ved hyppig forekommende nedsettelser kan det være aktuelt ulike hjelpemidler, for eksempel lydforsterkning.

Tegn på nedsatt hørsel

Tidlig diagnostisering er avgjørende for å sikre barnet en god språk- og begrepsutvikling.

Vær oppmerksom ved:

  • forsinket språkutvikling
  • dårlig eller spesiell uttale
  • lite babling
  • ingen reaksjon på tiltale
  • gjentagende spørsmål
  • stort behov for visuell støtte i kommunikasjon
  • uro og/eller liten konsentrasjonsevne.
  • tilbaketrekning fra lek med andre
  • hyppige forkjølelser
  • snorking
  • dårlig nattesøvn
  • periodevis dårlig appetitt
  • gjentatte ørebetennelser

Tegn på ensidig hørselstap

Vær oppmerksom når barnet har vansker med å:

  • lokalisere hvor lyd kommer fra
  • bedømme avstand til lydkilde
  • oppfatte tale fra en side
  • oppfatte tale i støyfylte omgivelse

Væske i mellomøret

Væske i mellomøret er den vanligste grunnen til nedsatt hørsel i førskolealder. Vær oppmerksom på dette når det gjelder væske i mellomøret, som kan komme ved ørebetennelse eller forkjølelse. Væske i mellomøret gjør ikke vondt så barnet vil antagelig ikke si fra, og barnet kan ha ”dotte” – fornemmelse. Plagene kan komme og gå og gi fluktuerende hørselstap. Tilstanden påvirker lytteevnen og kan gi konsekvenser for språkutviklingen.

 

Kilder

Helsedirektoratet. (Sist oppdatert 2017). Nasjonal faglig retningslinje for screening av hørsel hos nyfødte. Hentet 30. januar 2017, fra Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet. (Sist oppdatert 2017). Nasjonal faglig retningslinje for utredning og oppfølging av hørsel hos små barn (0–3 år). Hentet 30. januar 2018, fra Helsedirektoratet. 

Sosial- og helsedirektoratet. (2006). Nasjonale faglige retningslinjer. Retningslinjer for undersøkelse av syn, hørsel og språk hos barn. Retningslinjene er under revisjon. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet. Hentet 30. januar 2018, fra Helsedirektoratet.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 12.11.2019