De første tegn

For å spille av videoen, må du trykke på avspillingsknappen (play) under.

På PC-er og Android har du i tillegg til videoen mulighet til å velge synstolking, tegnspråktolking eller teksting. For å benytte denne funksjonaliteten må du ha Flash installert. Her kan du laste ned Flash.

For å vise animasjonene og simulatorene på mobiltelefon og nettbrett kan nettleseren Puffin benyttes, les mer om dette her.

Du er nå ute av flash objekt.

Synstolket tekstversjon

Synstolk: Lillesøster Mia sitter oppi en plastboks. Storebror Matheo skyver henne foran seg bort til mor, som sitter på gulvet ved TV-en. Far sitter på kanten av TV-benken. Mor har en bok i hånden og tar Mia på fanget. Mor snakker til Matheo. Familien snakker tegnspråk. Samtalene er stemmetolket.

Mor: Kom så skal vi se sammen. Kom, sett deg her.

Mor forteller: Begge barna, Mia og Matheo. Matheo er snart tre år gammel og Mia er 14 mnd. Begge to har døv familie, så de er vant med tegnspråk fra fødselen av. Jeg og mannen min er begge døve. Jeg har to døve brødre og mine foreldre er begge døve. Så det har vært naturlig for dem under oppveksten, da de bare har hatt tegnspråk rundt seg. De lærer fort og utvikler seg deretter.

Synstolk: Mia henter en plasthund på bordet ved sofaen. Hun stabber bort og gir det til moren sin. Mor tar smilende imot dyret og setter det på bordet ved siden av seg. Mia følger ikke helt med når mor spør henne, så mor tar henne på fanget for å få hennes oppmerksomhet og gjentar spørsmålet. Mia småløper bort til sofaen, henter dyret og returnerer det til mor.

Mor: Kan du hente tigeren der borte? Ja tigeren der borte – kan du hente den.

Mor forteller: Begge sa sitt første tegn da de var 10 måneder gamle, og det kom helt plutselig. Før det så kunne vi se at begge to forsto ganske mye. Når vi snakket til dem så hentet de ting. Så de oppfattet mye.

Når de var ca. 10 måneder gamle, så var Matheos første tegn: «Lys». Og Mias første tegn var: «Hund». Det kom plutselig og helt av seg selv. De har sett at vi sier ting på tegn: Hund, lys, pus, spise, sove. Jeg har sagt det om og om igjen helt fra de var bitte små… Så det kom helt av seg selv, det er helt naturlig.

Synstolk: Mia sitter på fanget til mor.

Mor: Kan du hente fuglen der borte? Fuglen – kan du hente den.

Mor forteller: Det er veldig viktig for døve barn å få et naturlig språkmiljø fra fødselen av. Ja så tidlig som mulig. Samme som hørende barn, de får det helt automatisk. Ja, du kan si gratis via hørselen, TV-en, foreldre som prater, de får det over alt. Det er veldig viktig for døve barn også å se sitt eget språk. Det er viktig at de får det i barnehagen, eller i nærmiljøet hvis det er mulig, slik at de kan lære. Slik at de kan få en trygg identitet når de vokser opp slik at de kan vite hvem jeg er, at jeg har et eget språk og vite hvor jeg hører hjemme.

Synstolk: Familien er samlet rundt bordet. Mor skreller eple. Matheo følger med på at far og Mia er opptatt av en pekebok med dyrebilder. Far peker på dyret, viser tegnet og Mia gjentar. Når de kommer til grisen, viser mor tegnet. Mia gjentar før hun bøyer seg frem og gir grisen i boken en kos. Matheo kommer bort til henne. Tilslutt gir far Mia «high five», før Mia vender seg mot mor og gjør det samme. Mia prøver også å gi broren «high five», men han oppfatter det ikke.

Far: Løve

Mia: Løve

Mor: Gris

Mia: Gris

Mor: Gris…

Far: Sau

Mia: Sau

Far: Sommerfugl

Mia: Sommerfugl

Far: Bra!


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 30.09.2013