Aktiviteter i dagliglivet (ADL)

Barn bakerForkortelsen ADL står for Activities of Daily Living som på norsk er oversatt til Aktiviteter i dagliglivet.

ADL blir brukt om alle de nødvendige dagligdagse gjøremål og aktiviteter som må til for å kunne være så deltagende eller selvstandig som mulig.

Det er mye et barn må lære for å bli mer og mer deltagende og selvstendig. Brødskiver skal ha pålegg, tenner skal pusses, genseren skal på riktig vei og knapper skal kneppes.

Hverdagslivets aktiviteter

Men ADL er mer enn spising, personlig hygiene og av- og påkledning. ADL består av en lang rekke handlinger. Hele barndommen er en læringsprosess for barnet. Det vanlige hverdagslivet i familien og i barnehagen byr på utallige muligheter for barnet til å få erfaring, lære seg ferdigheter og tilegne seg ny kunnskap.

Vær sammen med barnet og gjør alt sammen med det. Hvis barnet ikke får mulighet til å delta kan veien til passivitet og lært hjelpesløshet være kort.

Noen syns- og hørselshemmede barn vil trenge ekstra hjelp, gjerne i form av taktil håndledelse, for å få sammenheng i kjeder av aktiviteter og for å lære dagligdagse gjøremål.
Andre barn vil kunne delta aktivt ved å bruke restkapasiteten på sansene, men vil være spesielt avhengig av at alt gjøres i et rolig tempo, og at den voksne hele tiden sikrer seg barnets oppmerksomhet. Her må det ligge kunnskap om barnets synsfelt i bunnen.

Hva liker barnet?

Det dere gjør sammen bør være lystbetont. Det er få barn som liker å delta på noe hvis ikke nysgjerrigheten blir pirret, eller motivasjonen er tilstede.
Finn ut hva barnet liker å gjøre. Hvis barnet elsker å bade kan motivasjonen til å kle av seg være stor. Hvis barnet er glad i melk kan motivasjonen for å lære å helle melk i et glass være stor.

Gjentakelser og oversiktlighet

Barnet må få lov til å prøve seg mange ganger når det trenger det (det sies at et barn må gjøre/erfare ting 100 ganger før ferdigheten blir automatisert).
Alle ting må ha sin faste plass og omgivelser bør være oversiktlige.

God tilrettelegging kan øke barnets nysgjerrighet

  • la barnet holde sin hånd over din når dere skal kjenne på ting og utføre aktiviteter (hånd over hånd)
  •  la barnet være nær det som skjer for å få førstehåndsinformasjon (oppi, inni, rundt – for eksempel få sitte på kjøkkenbenken ved siden av bollen når kaken bakes)
  • gi barnet god tid og mulighet for mange gjentakelser
  • legg til rette for å bruke alle sansene, kremer med god lukt kan være fine å massere huden med
  • holde god orden og struktur rundt barnet. La ting på bordet ha sin faste plass
  • merk gjenstander slik at de gjenkjennes, for eksempel ved å sette strikk på juicekartongen så den skiller seg fra melken
  • bruke ADL-hjelpemidler ved behov, finn godt tilpassede hjelpemidler
  • forbered barnet på at det kommer mat til munnen hvis det ikke kan se og blir matet
  • la barnets hånd ligge oppå din når du mater det, da får det være med på bevegelsen
  • gi barnet god tid, lag pauser og se hva barnet gjør
  • senk tempoet, la alt gå rolig for seg slik at barnet får mulighet til å forstå sanseinntrykkene
  • bruk kreativiten og gjør ting på utradisjonelle måter. En appelsin kan trilles mellom dere på bordet før den skrelles og spises. Det gjør ikke noe om det blir litt søl
  • lag sanger om det dere gjør hvis barnet er glad i musikk
  • forsøk å se hvor barnets fokus er, og følg dette. Om barnet vil leke med skjeen istedetfor å spise, så lek
  • bestikk kan være fine rytmeinstrumenter på et bord
  • borte-borte-titt-titt kan være en morsom lek når man tar på lue eller genser
  • sørg for at du hele tiden har kontakt med barnet og improviser når du ser initiativ

Å tilpasse hjelpen

Det å være selvstendig betyr ikke nødvendigvis det samme som å klare alt alene. Barnet må etterhvert bli trygg på å be om og avslå hjelp på en akseptabel måte.

Noen barn trenger lite hjelp, og noen barn trenger mye hjelp. Det er kun kunnskap om det enkelte barn som gjør det mulig å finne en balanse i dette. For noen kan det å holde en skje alene være et mestringsmål, for andre kan det å delta i påkledning være et viktig mål.
Det aller viktigste er at barnet får muligheten til delta ut fra sine forutsetninger.

Begrepsutvikling

Deltakelse i hverdagens gjøremål bidrar til å utvikle meningsbærende og innholdsrike begreper. Hva er inni kjøleskapet? Hvordan skjærer man brød? Hva er forskjellen på en appelsin og en banan? Hvordan dekker man et bord?

Les om ADL-hjelpemidler for barn som er blinde.

Les om ADL-hjelpemidler for barn som er svaksynte.

Kilder

Andersen, K. J., Vik, A., & Brandsborg, K. (1999). Hånd over hånd. Blind synspedagog i arbeid med blindt barn. Oslo: Huseby kompetansesenter.

Pedersen, J. (2008). ADL – aktiviteter i dagliglivet. I Svagsynede børn skole og fritid – En artikelsamling. København: Socialstyrelsen.dk.

Torgersen, S. (2008). Oppdragelse og ADL opplæring – en krevende grenseoppgang. I Syn 2008. Oslo: Statped skriftserie nr. 67. Hentet 23. august 2018, fra Statped.no.

Les mer

Olsson, K., Westman, A., Ytterbergh, M., & Ôberg, L. (2008). Synguiden förskola – en vägledning för dig som möter barn med synskada i förskolan. Stockholm: Specialpedagogiska Institutet. Hentet 24. august 2018, fra Specialpedagogiska skolmydigheten.

Statped – Statlig spesialpedagogisk tjeneste. Statped tilbyr tjenester til kommuner og fylkeskommuner. Statped skal medvirke til at barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov får god og tilrettelagt opplæring og tilfredsstillende læringsutbytte som fører til mestring.

Storliløkken, M., Elmerskog, B., Martinsen, H., & Tellevik, J. M. (2010). Hverdagslivets aktiviteter i et førlighetsperspektiv. ADL-opplæring av barn, unge og voksne med synshemning. Trondheim: Tapir forlag. Hentet 24. august 2018, fra Akademika.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 24.08.2018