Sansning og motorikk

Ei lita jente sitter på armen til en mann og de smiler til hverandreSansemotorikk handler om samspillet mellom sansene og bevegelsesapparatet.  Alle barn trenger aktiviteter som stimulerer dette samspillet.

Gjennom sansemotorisk utvikling får barnet et stadig mer meningsfullt og helhetlig bilde av seg selv i forhold til omverdenen og av verden omkring. Barnet utvikler det vi kan kalle omverdenforståelse.

Når barnet har en kombinert syns- og hørselsnedsettelse eller medfødt døvblindhet må andre sanser enn syn og hørsel stimuleres og utfordres for å motivere til sansemotorisk aktivitet.

For at barnet skal bli motivert til å bruke sansene integrert er det viktig at nærpersoner lærer seg å være oppmerksom på barnets kroppsspråk og signaler, og at disse kan ha ulike betydninger.

Hvis et barn blir motorisk stille, kan det bety at barnet har blitt oppmerksom på en lyd. Hvis barnet ikke reagerer på en gitt lyd kan det være at oppmerksomheten er rettet mot noe det ser på.

Hvis barnet snur seg vekk fra deg når du henvender deg kan det være at det er en lyd som fanger oppmerksomheten.

Det vil med andre ord si at signaler som vi hos seende og hørende barn tolker med et bestemt innhold, kan ha en helt annen betydning hos et barn med nedsatt syn og hørsel.

  • Hvordan ser det ut til at barnet bruker synet i en gitt aktivitet?
  • Hvordan ser det ut til at barnet bruker hørselen i en gitt aktivitet?
  • Virker det som om barnet føler seg mer trygg i noen aktiviteter/situasjoner enn andre?
  • I hvilke situasjoner ser det ut til at barnet har det morsomt eller koser seg?
  • Viser barnet noen tegn på å ville fortsette en aktivitet hvis den avsluttes?
  • Kan barnet følge objekter med øynene?
  • Er barnet mer oppmerksomt når objekter og mennesker er i ro?
  • Faller barnet lett ut i en samlingsstund?

Barnet vil ofte vise oss hva som er mest hensiktsmessig bruk av sansene, og dette kan skifte fra situasjon til situasjon og fra øyeblikk til øyeblikk.

Foreldre til barn med et kombinert sansetap kommer gjerne raskt i kontakt med en fysioterapeut i kommunen. Det anbefales at fysioterapeuten etablerer et samarbeid med fagpersoner som har kunnskap om kombinerte sansetap, slik at de i fellesskap kan finne frem til måter å være sammen med barnet på, som fremmer aktivitet, glede og utvikling.

Forslag til aktiviteter som kan styrke og utvikle sansemotorikk:

På lekeplassen

  • huske (disse, føyse, reie)
  • klatre og balansere med hjelp av en voksen
  • skli på sklie
  • leke med ball
  • sykle på trehjulssykkel
  • trampoline

Vinteraktiviteter

  • ligge i snøen og rulle rundt eller lage engler
  • bygge snømann og snøborg
  • ake
  • gå på ski

Sommeraktiviteter

  • rulle i gresset
  • lukte på blomster
  • sykle på tandem- eller påhengssykkel
  • bade og svømme utendørs
  • tur i skog og mark (tilpasset lengde – ikke for vanskelig terreng)

Inne aktiviteter

  • ligge på gulvet og lytte til musikk/lyd
  • danse – bevege seg til rytme og musikk
  • bevegelsesleker med lyd som angir start – og stopp
  • lek i svømmebasseng
  • leke med fallskjerm
  • all-idrett sammen med god ledsager
  • ulike aktiviteter – faste stasjoner
  • delta i parleker
  • klatre i ribbevegg og klatrevegg
  • ringleker

Kilder

Brown, D. (2010). Sanserne og deres betydning for arbejdet med døvblinde. Hentet 24. februar 2017, fra Socialstyrelsen.dk.

Les mer

Krafft, H. 0. (2004). Lek og bevegelse. Bevegelsesutvikling hos små barn som er blinde eller sterkt svaksynte. Statped skriftserie nr. 31. Oslo: Huseby kompetansesenter. Hentet 25. februar 2017, fra Statped.no.

Olsson, K., Westman, A., Ytterbergh, M., & Ôberg, L. (2008). Synguiden förskola – en vägledning för dig som möter barn med synskada i förskolan. Stockholm: Specialpedagogiska Institutet. Hentet 25. februar 2017, fra Specialpedagogiska skolmydigheten.se.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 23.03.2018