Musikk, dans og drama

Musikk, dans og drama er lystbetonte samværsformer for mange barn. Denne typen aktivitet kan barnet delta i og mestre, uavhengig av språklig kompetanse.

Vi kan lage lyd på mye av det vi har rundt oss, det behøver ikke være musikkinstrumenter og det trenger ikke foregå i et musikkrom. Å tromme på et tomt malingspann eller et oljefat ute kan gi vel så morsomme opplevelser som det å spille på en tromme.

Mange barn har en hørselsrest som gjør at de kan oppfatte for eksempel trommelyd i litt mer strukturerte aktiviteter.

En afrikansk tromme (djembe) kan gi ekstra god lyd når vi trenger lyd som kan strukturere en fellesaktivitet som det å gå eller danse på rekke. Den gir også gode vibrasjoner i gulvet.

Trommelyden kan ledsage det å gå rundt i rommet. Når lyden stopper, så stopper vi bevegelsene. Når lyden starter, kan vi fortsette. Rask tromming kan bety at vi skal løpe, og sakte tromming kan bety at vi skal gå sakte. Når trommen spiller med sterk lyd kan vi trampe. Men når den svake lyden kommer, så lister vi oss på tå.

Samspill med utgangspunkt i dans og dramatisering av leker og eventyr kan være gode innfallsvinkler til å etablere gode og meningsfulle relasjoner mellom barnet og nærpersonene.

Musikalsk samspill har vist seg å ha mange av de samme kvalitetene som man finner i samspill mellom småbarn og voksne. Det kreves ingen språklig kompetanse for å delta, og improvisert samspill gjør det mulig å møte barnet med dets uttrykk, der og da.

Se hva barnet gjør, sett lyd til bevegelsen og følg barnet. Hvis for eksempel barnet sitter og svinger kroppen fra side til side, så gjør det samme og sett lyd til i samme tempo. La barnet få følelsen av å kunne påvirke gjennom egenaktivitet. Det finnes ikke noe «rett» eller «galt» her. Det viktigste er kontakten som oppstår i samspillet.

En musikkterapeut vil kunne gi hjelp med å finne egnede aktiviteter og tilrettelegge ut fra det enkelte barnets forutsetninger.

Les mer

Eggen, E. (2008). Musikk er bevegelse. Hentet 13. oktober 2014, fra forskning.no.

Enger, M. M., & Morsund, T. E. (uten dato). Tegnsang - sangbok for gode venner. Hentet 21. september 2016, fra Statped.no.

Goodman, K. D. (2011). Music Therapy Education and Training – from theory to practice. Illinois: Charles C. Thomas.

Hol, E. M. A. (2006). Musikk og bevegelse. Masteroppgave, Universitetet i Oslo, Oslo.

Norsk forening for musikkterapi. Interesseorganisasjon som har som hovedmål å fremme forståelsen for musikkterapi og etableringen av musikkterapeutisk praksis i Norge. Foreningen samarbeider med ulike musikkorganisasjoner for å oppnå et bedre musikktilbud for mennesker med særlige behov.

Næss, T. (1999). Den mystiske boks og andre lyd-, sang- og bevegelsesleker for deg som kan og deg som ikke kan spille. Musikkpedagogisk forlag.

Stensæth, K., Eggen, A. T., & Frisk, R. (2010). Musikk, helse, multifunksjonshemming. Skriftserie fra Senter for musikk og helse. NMH – publikasjoner. Hentet 13. oktober 2014, fra Norges Musikkhøyskole.

Tønsberg, G. H. (2010). Improvisasjon i et dialogisk kommunikasjonsperspektiv. I K. Stensæth, A. T. Eggen., & R. Frisk (Red). Musikk, helse og multifunksjonshemming. (s.41 – 53). Oslo: NMH publikasjoner.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 23.03.2018