Orientering og mobilitet

E lita jente sitter i rullestol og kjenner på et kjennemerke på veggen med høyre hånd.Helt fra vi er født bruker vi sansene våre som informasjonskilde. Barnet får informasjon om omgivelsene gjennom å bruke sansene sine.

Sanseinntrykk fra synssansen, hørselssansen, luktesansen, smakssansen og følesansen, samt muskel- og bevegelsessansen (den kinestetiske sans), gjør at barnet kan kjenne igjen, tolke og bruke informasjon fra omgivelsene. Denne informasjonen hjelper barnet til å orientere seg og bevege seg rundt.

Mobilitet betyr bevegelse. Når vi bruker ordet i forbindelse med personer som har nedsatt syn og hørsel eller medfødt døvblindhet, mener vi evne til å orientere seg og ta seg frem fra et sted til et annet.

Målet er at forflytningen skal skje på en mest mulig selvstendig, effektiv og sikker måte i både kjente og ukjente omgivelser, med eller uten bruk av hjelpemidler. Selvstendighet betyr ikke nødvendigvis her å skulle forflytte seg helt alene, men med så mye egeninnsats som barnet klarer ut fra sine forutsetninger.

Orientering handler om å finne ut:

  • Hvor er jeg?
  • Hvor skal jeg?
  • Hvordan kommer jeg dit?

Forflytning handler om å kunne bevege seg i omgivelsene. For små barn kan dette for eksempel innebære å åle, rulle, krabbe, krype, gå eller løpe.

Tidligere var mobilitetsopplæring forbeholdt blinde. Erfaring viser at mobilitet er viktig også for svaksynte, sterkt svaksynte, døvblinde og personer med sammensatte vansker. De som har orienteringsvansker som følge av hjerneskader kan også ha nytte av opplæring i mobilitet.

Mobilitetsopplæring må tilpasses hvert enkelt barn. Det må blant annet tas hensyn til barnets forutsetninger, behov, alder og syns- og hørselsfunksjon.

Les mer om orientering og mobilitet.

Les mer om ledsaging av barn som bruker rullestol.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 23.03.2018