Samspill

Ei lita jente bader i basseng sammen med en voksen.Sosialt samspill med nærpersoner er av grunnleggende betydning for alle barn. Samspillet sikrer barnet tilgang til nærhet, gjensidig kontakt, lek, delte emosjonelle opplevelser og tilknytning.

Det sosiale samspillet er grunnlaget for at vi kan kommunisere med hverandre. Sosialt samspill har ingen spesifikk fase som kommer før språket, for så å forsvinne når språk er etablert.

Sosialt samspill er en underliggende kvalitet ved all god kommunikasjon mellom mennesker i alle aldre og vi finner dette i sin mest rendyrkede form i det tidlige samspillet mellom spedbarnet og foreldre. Nærhet, deling av følelser, lek og glede er viktige komponenter.

Mor eller far svarer på barnets uttrykk, speiler det og utvider. Både barn og voksen finner på nye ting, lager pauser og endrer tempo, og dermed oppstår en dynamikk i samspillet som driver det videre.

Rim, regler, sanger og små fortellinger er eksempler på spenningsskapende fortellingsstrukturer som mange barn liker og som kan gjentas og gjentas.

Oftest oppstår dette grunnleggende samspillet i dagligdagse rutiner og i lek.

Det er igjennom sosialt samspill at felles oppmerksomhet dannes, og det er her barn lærer seg turtaking og mer komplekse kommunikative funksjoner.

Dette er relasjonelle funksjoner som er spesielt sårbare når både syn og hørsel er svekket, eller når motorikken hos et barn byr på utfordringer. Det er viktig at samspillspartnere har kunnskap om hvordan man kan etablere sosialt samspill via andre sanser enn syn og hørsel alene. Bevegelse, berøring, smak og lukt er sanser som får spesiell betydning der syn og hørsel har nedsatt funksjon.

Et barn med nedsatt syn og hørsel, motoriske utfordringer eller medfødt døvblindhet, vil inngå i samspillet med litt andre forutsetninger enn seende hørende barn, men de samme kvalitetene vil ligge i bunn. Kroppslige, rytmiske og emosjonelle aspekter spiller en stor rolle her.

Det finnes ingen trinnvis metode eller ‘oppskrift’ på hvordan man lager de beste betingelsene for kontakt og samspill med et barn med kombinerte sansetap. Hvert barn er unikt og hver nærperson er unik. En leken og sensitiv partner er det beste ‘leketøyet’ barnet kan ha. Det vil si en partner som kan

  • improvisere i situasjonen ut fra barnets uttrykk og det som måtte skje i leken
  • som ser den minste bevegelse hos barnet
  •  som kan bruke hele kroppen sin som ‘instrument’
  • som er sensitiv og dynamisk og kan følge barnets fokus
  • som kan tilpasse egne handlinger til barnets uttrykk
  • som kan utvide og utfordre og dermed skape variasjon

For å gi barnet tilgang til variert sosialt samspill er det noen forhold som er spesielt viktige, og disse blir beskrevet på de neste sidene.

Kilder

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Veiledning til foreldre.

Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat). (2014). 8 temaer for godt samspill. Hentet 24. august 2018, fra Bufetat.

Janssen, M., & Rødbroe, I. (2008). Kommunikation og Medfødt Døvblindhet. Kontakt og samspill. Viataal prosjekt bog II. Aalborg: Materialcentret.

Tønsberg, G. H. (2010). Improvisasjon i et dialogisk kommunikasjonsperspektiv. I K. Stensæth, A. T. Eggen., & R. Frisk (Red). Musikk, helse og multifunksjonshemming. (s.41 – 53). Oslo: NMH publikasjoner.

Tønsberg, G. H., & Hauge, T. S. (2008). Musikalsk improvisasjon, samspill, kommunikasjon og språk. I Trondalen, G., & Ruud, E. (Red). Perspektiver på musikk og helse. Hentet 24. august 2018, fra BIBSYS Brage.

Les mer

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. (2012). Bedre beskyttelse av barns utvikling. Hentet 24. august 2018, fra Regjeringen.no.

Hauge, T. S., & Tønsberg, G. H. (1998). Musikalske aspekter i førspråklig samspill. Oslo: Skådalen Publication Series No. 3. Statped.

International Child Development Program (ICDP) er et enkelt, helsefremmende og forebyggende program som har som mål å styrke omsorgen og oppveksten for barn og unge. Det retter seg mot omsorgsgivere og skal styrke deres omsorgskompetanse. ICDP programmet ble utviklet av professor Karsten Hundeide og professor Henning Rye ved Universitetet i Oslo. ICDP programmet er anerkjent og benyttet av blant andre UNICEF og WHO.

Lorentzen, P. (2009). Kommunikasjon med uvanlige barn. Oslo: Universitetsforlaget.

Marte Meo. Metode som har vært brukt i Norge siden1990 og har i hovedsak vært brukt for å styrke og utvikle samspillet mellom foreldre og barn.

Statped. (2010). Multifunksjonshemming – livsutfoldelse og læring. Hentet 24. august 2018, fra Statped.no.

Stern, D. L. (2003). Spedbarnets interpersonlige verden. Oslo: Gyldendal norsk forlag.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 24.08.2018