Posisjonering

En voksen dame holder ei lita jente på armen foran segFor å gjøre seg best mulig tilgjengelig for barnet, er det viktig at man tar hensyn til både fysiske rammebetingelser, barnets sansemessige forutsetninger og egen fysiske posisjonering i forhold til barnet.

Regulering av nærhet og avstand bør alltid skje i tråd med barnets syns – og/eller hørselsrest, motorikk og emosjonelle tilstand.

Ofte er ansikt-til-ansikt en god posisjon. Da har barnet muligheter til å utforske den andres ansiktet med hendene sine.

Hvis barnet sitter inntil en voksen med ryggen til, kan man ha et speil foran som gjør at det blir mulig å se barnets ansiktsuttrykk.

Å sitte på fanget eller på armen kan også være en god posisjon. Da har den voksne mulighet til å både se ansiktsuttrykk og kjenne barnets bevegelse eller spenninger i barnets kropp.

Pass på at barnet ikke blir blendet av motlys og forstyrrende lyskilder og sørg for at forstyrrende bakgrunnsstøy er redusert mest mulig.

Kilder

Janssen, M., & Rødbroe, I. (2008). Kommunikation og Medfødt Døvblindhet. Kontakt og samspill. Viataal prosjekt bog II. Aalborg: Materialcentret.

Les mer

Miles, B. (2005). At tale hændernes sprog fra hånd til hånd. Hentet 20. mars 2018, fra Socialstyrelsen.

Nafstad, A., & Rødbroe, I. (2006). Å skape kommunikasjon med døvblindfødte. Oslo: Skådalen publication series nr. 24.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 20.03.2018