Tempo og rytme

Ei lita jente ligger på magen på en tromme og en dame står bak og spiller på trommen med en trommestikke.Rytme finnes i det meste. Vi finner rytme i årstider og i bølger. Vi finner rytme i biologiske systemer som gråt, søvn- og våkenhetsperioder, pulsrytmer, hjerterytmer, pust og hjerneaktivitet.

Det å gå innebærer å bevege seg rytmisk, på samme måte som dans forutsetter rytme. Vi finner rytme i rim og dikt, og vi finner rytme i oppbyggingen av et eventyr.

Vi finner rytme i det tidlige samspillet mellom spedbarnet og foreldre. Foreldre tilpasser ofte sin egen rytme til barnets rytme. Mange rim og regler er bygget opp av rytmiske strukturer og i mange sangleker er det det rytmiske elementet som skaper spenning.

Dersom vi tilbyr barnet kontakt og samspill som har utgangspunkt i barnets egen rytme og tempo, vil dette lette både sanseoppfattelse og kontaktfunksjon, og vi kan etterhvert tilby større utfordringer.

Det å oppfatte og bearbeide inntrykk fra sanser som har nedsatt funksjon, eller fra bevegelse og berøringssans, krever mye oppmerksomhet og energi. Derfor er det spesielt viktig å ha som huskeregel at tempo på alle aktiviteter senkes betydelig.

Den største utfordringen for samspillspartnere kan ofte være å senke sitt eget tempo slik at barnet har muligheter for å følge med og delta.

Kilder

Hauge, T. S. & Tønsberg, G. H. (1998). Musikalske aspekter i førspråklig
samspill. Skådalen Publication Series No.3.

Janssen, M., & Rødbroe, I. (2008). Kommunikation og Medfødt Døvblindhet. Kontakt og samspill. Viataal prosjekt bog II. Aalborg: Materialcentret.

Les mer

Bebbe, B., Felstein, S., Crown, C., Jaffe, J., & Jasnow, M. D. (2001). Rhythms of
Dialogue in infancy: Coordinated timing and social development. Society of
Child Development Monographs, Serial No. 265, 66 (2). Oxford: Blackwell.

Bjørkvold, J. R. (2007). Det musiske menneske. 8. utgave. Oslo: Freidig Forlag.

Brazelton, T. B., Hoffmann, J., & Lester, B. M. (1985). The rhythmic Structure
of Mother - Infant Interaction in Term and Preterm Infants.
Child Development
56, 15-27.

Tønsberg, G. H. (2010). Improvisasjon i et dialogisk kommunikasjonsperspektiv. I K. Stensæth, A. T. Eggen., & R. Frisk (Red). Musikk, helse og multifunksjonshemming. (s.41 – 53). Oslo: NMH publikasjoner.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 03.01.2018