Medfødt døvblindhet

Døvblindhet er en spesifikk funksjonshemning.

Vi sier at personen har medfødt døvblindhet når den kombinerte syns- og hørselsnedsettelsen er til stede ved fødselen eller inntrer så tidlig i livet at grunnleggende kommunikasjon ikke er utviklet.

Medfødt døvblindhet gjør at kommunikasjon, forståelse av omverden og det å bevege seg fritt omkring som oftest utvikles gjennom bruk av berørings- og bevegelsessansene.

Døvblindhet er en kEi lita jente sitter på armen til en mann og hun smiler og har øynene lukket.ombinert syns- og hørselshemning. Den begrenser en persons aktiviteter og hindrer full deltakelse i samfunnet i et slikt omfang at det krever at samfunnet støtter med særlig tilrettelagte tjenestetilbud, tilpasning av omgivelsene og/eller tekniske hjelpemidler.

Det finnes mange ulike årsaker til medfødt døvblindhet.

Les mer om diagnoser og tilstander – kombinerte sansetap.

Døvblindhet vil fremtre på mange ulike måter, avhengig av graden av syns- og hørselsnedsettelsen, om døvblindhet opptrer alene eller i kombinasjon med andre funksjonsnedsettelser.

Medfødt døvblindhet kan først og fremst medføre mange utfordringer når det gjelder kommunikasjon og sosial kompetanse. Videre kan det å utvikle og opprettholde sammenheng og mening i sosialt samspill med andre mennesker, kreve mye tilrettelegging og kompetanse fra partnere. Uten hjelp og tilrettelegging kan den fysiske verden fremstå som uoversiktlig og usammenhengende.

Medfødt døvblindhet kan vise seg på flere måter:

  • Barnet bruker i stor grad bevegelse og berøring (taktil sans) i kommunikasjon, mens eventuelle restfunksjoner på fjernsansene blir brukt mer sporadisk.
  • Bruk av fjernsansene varierer fra situasjon til situasjon og mange trenger taktil (bevegelse og berøring) støtte for å få sammenheng i hendelser, opplevelser og kommunikasjon.
  • Kommunikasjon består av mange delfunksjoner, slik som etablering og opprettholdelse av kontakt, avlesning av partnerens uttrykk, tur-taking og svar til partneren. For barn med medfødt døvblindhet vil det ofte være nødvendig å utføre en rekke av disse delfunksjonene med støtte av berøring og bevegelse, eller utelukkende via disse sansene.
  • Hos barn med medfødt døvblindhet vil kroppslige erfaringer få en stor betydning for dannelse av omverdenkunnskap og begreper. Begrepene dannes ikke på bakgrunn av syn og hørsel alene, men dannes også med utgangspunkt i hvordan barnet opplevde objektet eller hendelsen, rent kroppslig. De uttrykkene en partner ser kan være annerledes enn de man er vant med fra andre barn. Eksempelvis vil begrepet «hest» ikke dannes på bakgrunn av hvordan hesten så ut, men hvordan barnet kjente det i hele kroppen da det satt på hesten og red.
  • Når barnet utforsker noe med hendene, kan det ikke motta samtidig informasjon via tegn. Mange funksjoner etableres derfor enkeltvis.

Sekundære følger av medfødt døvblindhet kan også være at læring og utvikling forsinkes og at sosiale og emosjonelle vansker oppstår.

Den største utfordringen for omgivelsene er å forstå døvblindhetens natur, hvordan medfødt døvblindhet kan fremtre og hvordan man best kan oppdage iboende kognitive og sansemessige ressurser.

Å forstå døvblindhetens kompleksitet innebærer også å forstå at døvblindhetens karakteristiske trekk i hvert enkelt tilfelle kan skifte fra en situasjon til en annen. Dette kan skyldes:

  • Personen med medfødt døvblindhet kan kjenne seg bedre mentalt og fysisk i noen situasjoner, og kan også være mer eller mindre motivert til å delta i aktivitet eller samspill.
  • Omgivelsene kan variere veldig.
  • Relasjoner kan variere fra menneske til menneske, og noen er mer foretrukne enn andre.

Mennesker med medfødt døvblindhet er første og fremst individuelle mennesker med en unik karakter. Det innebærer at mennesker med medfødt døvblindhet har samme behov som seende, hørende mennesker.

Våre allmennmenneskelige behov omfatter det å kjenne seg sett og hørt, kjenne seg anerkjent, oppleve sammenheng og mening, kjenne seg omsluttet av kjærlig omsorg og kjenne gleden ved å kunne dele tanker og følelser sammen med et annet menneske.

Dette forutsetter god partnerkompetanse.

Kilder

Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde. Hovedoppgaven er først og fremst å gi tilbud og tjenester til personer med døvblindhet og kombinerte syns- og hørselshemninger, deres pårørende og lokale fagmiljøer.

Les mer

Holmen, L. (1996). Viljen og lyset. Et døvblindfødt barns utvikling. Dronninglund: Nord-Press.

Holmen, L. (2009). Pedagogikk og kjærlighet. Oslo: Skådalen Kompetansesenter.

Janssen, M., & Rødbroe, I. (2008). Kommunikation og Medfødt Døvblindhet. Kontakt og samspill. Viataal prosjekt bog II. Aalborg: Materialcentret.

Kirkebæk, B. (2010). Almagt og afmagt. Danmark: Adademisk Forlag.

Lorentzen, P. (2003). Fra tilskuer til deltagerSamhandling og kommmunikasjon med voksne utviklingshemmede. Oslo: Universitetsforlaget.

Loretzen, P. (2001). Partnerkompetanse. Kommunikasjon og mening er noe vi skaper sammen. SOR- rapport Nr. 3. Hentet 26. mai 2016, fra Samordningsrådet.

Lorentzen, P. (2006). Slik som man ser noen. Faglighet og etikk i arbeid med utviklingshemmede. Oslo: Universitetsforlaget, Libris.

Lorentzen, P. (1997). Vanlige og uvanlige barn. Samspill og kommunikasjon med alvorlig funksjonshemmede barn. Oslo: Tano Aschehoug.

Lorentzen, P. (2009). Kommunikasjon med uvanlige barn. Oslo: Universitetsforlaget.

Nafstad, A., & Rødbroe, I. (2006). Å skape kommunikasjon med døvblindfødte. Oslo: Skådalen publication series nr. 24.

Rødbroe, I. (2010). Døvblindeområdets historiske udvikling. Hentet 26. mai 2016, fra Socialstyrelsen.dk.

Rødbroe, I., & Janssen, M. (2008). Medfødt Døvblindhed og de grunnleggende principper for intervention. Viataal prosjekt, Bog I. Danmark, Materialecentret.

Socialstyrelsen. (ukjent dato). Årsager til medfødt døvblindhed. Hentet 26. mai 2016, fra Socialstyrelsen.dk.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 03.01.2018