Hørselsscreening – nyfødte

Nyfødt barn som får en propp i øret. Proppen er festet til en ledning som har et måleapparat i enden.I dag skal alle nyfødte barn få tilbud om screening av hørsel/å bli hørselstestet i løpet av 24 – 72 timer etter fødselen. 

Det er personalet på barsel- og nyfødtintensiv avdelingene har ansvar for å gjennomføre nyfødtscreeningen. De har også ansvar for videre henvisning av barn som ikke passerer screeningen. I så fall skal barnet henvises til audiologisk utredning ved høresentral snarest, og barnet bør tilbys time innen 4 ukers alder.

Anbefalt metode

Automatisk transient fremkalte otoakustiske emisjoner (TEOAE) er den anbefalte metoden for hørselsscreening. Denne hørselsmålingen er objektiv og tester funksjonen til det indre øret. Testen gjennomføres ved å sette en liten propp i barnets øregang og sende små klikkelyder inn i øret.

TEOAE-testen gjennomføres andre eller tredje levedøgn for de aller fleste barna. Barnet må undersøkes i omgivelser uten støy, og barnet må være rolig. 

Målingen er rask og smertefri for barnet.

Resultater

Resultatene av screeningen:

  • «pass» på begge ørene: hørselen anses å være normal (dvs. negative funn)
  • «refer» på ett eller to ører: TEOAE-undersøkelsen gjentas mens barnet fremdeles er på barselavdelingen eller innkalles raskt til ny test
  • «refer» på ett eller to ører etter andre gangs testing: barnet blir henvist videre til hørselssentralen for videre utredning

Denne målemetoden gir ingen informasjon om graden av hørselstap. Ved fravær av respons («refer») kan øret være døvt eller det kan være et «ubetydelig» hørselstap. Det vil derfor være viktig å utrede hørselen videre med målemetoder som kan fastslå hvor stort hørselstapet er.

En «pass» på denne hørselsscreeningen, TEOAE, viser med relativt stor sikkerhet at barnet har et normalfungerende indre øre. 

Oppfølging

Voksen kvinne i sykshusklær setter en liten propp inn i øret til det nyfødte barnet.

Selv om nyfødtscreening av hørsel gjør det mulig å avdekke hørselstap tidlig, vil det alltid være barn som det er vanskelig å fange opp.

Eksempler på dette kan være når hørselstapet:

  •  er progredierende, at det blir større etter hvert
  •  oppstår etter sykdom, for eksempel etter hjernehinnebetennelse
  •  er en ettervirkning av sterke medisiner, for eksempel etter kreftbehandling
  •  er påført i forbindelse med en ulykke

Det er derfor alltid viktig at foreldre som uttrykker bekymring for sitt barns hørsel, blir henvist videre.

Statistisk sett vil kun 3 av 1000 barn ha nedsatt hørsel ved fødselen.

Les mer om ulike målemetoder og objektive tester.

Se videosekvens av hørselsscreening av nyfødte.

Kilder

Små barn med hørselstap. Informasjonsperm til foreldre. Statped midt og St. Olavs Hospital Høresentralen har utarbeidet en informasjonsperm til foreldre om hørselstap (0 – 3 år). Permen kan også benyttes til foreldre med større barn.

Faglige retningslinjer

Helsedirektoratet. (Sist oppdatert 2017). Nasjonal faglig retningslinje for screening av hørsel hos nyfødte. Hentet 30. januar 2018, fra Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet. (Sist oppdatert 2017). Nasjonal faglig retningslinje for utredning og oppfølging av hørsel hos små barn (0–3 år). Hentet 30. januar 2018, fra Helsedirektoratet. 

Sosial- og helsedirektoratet. (2006). Nasjonale faglige retningslinjer. Retningslinjer for undersøkelse av syn, hørsel og språk hos barn. Retningslinjene er under revisjon. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet. Hentet 30. januar 2018, fra Helsedirektoratet.

Les mer

Strand, L. (2009). «Beklager, men sønnen din er døv». Tiltak etter screening av hørsel hos nyfødte barn. I Aa. L. Hansen, N. Garm, & E. Hjelmervik (red.). Hørsel – språk og kommunikasjon. En artikkelsamling. (s. 22-27). Statped skriftserie nr. 70. Trondheim: Møller kompetansesenter, Statped. Hentet 30. januar 2018, fra Statped.no.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 30.01.2018