Helle

For å spille av videoen, må du trykke på avspillingsknappen (play) under.

På PC-er og Android har du i tillegg til videoen mulighet til å velge synstolking, tegnspråktolking eller teksting. For å benytte denne funksjonaliteten må du ha Flash installert. Her kan du laste ned Flash.

For å vise animasjonene og simulatorene på mobiltelefon og nettbrett kan nettleseren Puffin benyttes, les mer om dette her.

Du er nå ute av flash objekt.

Synstolket tekstversjon

Synstolk: Helle er på familieleir på Johnsgård Turistsenter sammen med sin mor og far. Det er sommer og de er ute og leker. Pappa holder Helle under magen og svinger henne rundt mens han løfter henne opp i luften og så nesten helt ned mot bakken. Etterpå er mamma og Helle på trampolinen. Mamma holder Helle tett inntil seg mens hun hopper opp og ned. Etter en liten pause der Helle ligger på ryggen på trampolinen, fortsetter de å hoppe. Helle fryder seg sammen med foreldrene.

Helles pappa: Er det morsomt å fly? Er det morsomt å fly? Fly…

Fortellerstemme: Helle er en glad og interessert jente på 4 år. Hun ble født med en alvorlig grad av syns- og hørselsnedsettelse.

Helles pappa: Oi!

Helle: Latter.

Fortellerstemme: Fra første stund ble Helle møtt med nærhet og omsorg. Hun utviklet seg gradvis i samspill med sine nærpersoner.

Helles mamma: Se på det! Se på det!

Helle: Latter.

Fortellerstemme: Etter hvert har hennes forståelse for omverden blitt større, og hun utnytter sine restsanser mer og mer.

Helle: Åhhhhh…

Helles mamma: Åhhh… Kom da. Åh. Mere? Ja. Kom, og kom!

Helle: Frydefulle lyder…

Fortellerstemme: Dette gir et godt utgangspunkt for henne til å bli et mer utforskende, aktivt og deltakende barn.

Synstolk: Skådalen skole for døvblindfødte. Helles spesialpedagog, Wibecke Larsen, triller rullestolen til Helle gjennom korridoren. Hun trykker lett på Helles høyre skulder før de svinger. Etterpå gjør de ulike aktiviteter sammen inne på Helles rom. Helle sitter vekselsvis på egen stol, på en liten benk eller på fanget til Wibecke. De har hele tiden nærkontakt, og kommuniserer med taktilt tegnspråk. Wibecke forteller.

Wibecke forteller: Når Helle kommer om morgenen, så er det viktig at det er forutsigbarhet og at hun vet hvor hun er hen. Med berøring viser jeg når vi skal svinge.

Wibecke: Så skal vi svinge til høyre, Helle. Sånn. 

Wibecke forteller: Når hun kommer til døren og får føle på det taktile kjennetegnet sitt, så forstår hun at nå er hun kommet på skolen. Da gjør vi tegnet for skole.

(småprat i bakgrunnen)

Stemmer i bakgrunnen: Sånn. Ja. Og så skal vi svinge. Sånn.

Wibecke forteller: Helle har sitt eget rom på skolen, der vi har faste plasser til de ulike aktivitetene. Det gjør at det blir oversiktlig for henne. Hun kjenner hvor hun er hen i verden, og forstår litt av hvilke aktiviteter som kommer.

Wibecke: …Og så er… Nå er Helle… sammen med Wibecke. Ja. Sammen med Wibecke.

Wibecke forteller: Det er viktig med trygge og forutsigbare rammer rundt skoledagen. Men det er også viktig med fleksibilitet, slik at Helle selv kan ta initiativ til noe hun har lyst til å gjøre eller å snakke om. Det kan for eksempel være å synge en sang som hun pleier å synge sammen med meg.

Wibecke: (syngende) «Danser rundt i krattet, her ingen katter – ja»! Ja, Helle gjorde sånn «katte», ja!

Den her, den boka Helle, den der! Der! Der! (syngende) «Og hanen som galer i sky».

Wibecke forteller: Det at Helle er deltakende i våre handlinger – det vi gjør med hendene våre, og med kroppen vår – det tenker vi er veldig viktig.

Wibecke: Ja, Helle, kjenne på den.

Wibecke forteller: Det å være med å sette på en CD-plate, kan for eksempel skape en sammenheng for henne. Det vise hvorfor ting skjer, og hvor musikken kommer fra. Altså, ikke bare at det skjer helt uten sammenheng.

(musikk) 

Wibecke forteller: Det kommunikative er selvfølgelig overordnet i alt vi gjør på skolen. Og da tar vi utgangspunkt i de gestene, eller tegnene og lydene som Helle selv kommer med. 

Wibecke: Skal vi hente smokken? Hente… smokken… til Helle? Ja.

Wibecke forteller: Smokk er et sånt tegn som er kommet ut fra Helles eget uttrykk, og som vi etter hvert har begynt å bruke.

Wibecke: Der fant du smokken din! Ja!

Dennis? Ja. Dennis, ja.

Wibecke forteller: Men vi presenterer også enkelte konvensjonelle tegn for henne. Og alle personene som hun kjenner har egne navnetegn.

Wibecke: Dennis. Hjemme… hos Nina?

Wibecke forteller: I den siste tiden har vi også sett at hun har kombinert flere tegn til en setning. 

Wibecke: Dennis, ja. Hjemme… hos Nina, ja. Ja!


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 15.03.2013