Forkortelsen ADL står for Activities of Daily Living som på norsk er oversatt til Aktiviteter i dagliglivet.

Vi kan også kalle det for Hverdagsmestring. ADL blir brukt om alle de nødvendige dagligdagse gjøremål og aktiviteter som må til for å bli så selvstendig som mulig.

Det er forskjell på å lære ADL-ferdigheter om barnet er født sterkt svaksynt/er blindfødt eller om synsnedsettelsen har kommet senere slik at barnet har erfaringer som seende.

Tidlig start på et aktivt og selvstendig liv

Det er mye et barn må lære for å bli selvstendig. Brødskiver skal ha pålegg, tenner skal pusses, genseren skal på riktig vei og knapper skal kneppes.

Men ADL er mer enn spising, personlig hygiene og av- og påkledning. ADL består av en lang rekke handlinger. Hele barndommen er en læringsprosess for barnet. Det vanlige hverdagslivet i familien og i barnehagen byr på utallige muligheter for barnet til å få erfaring, lære seg ferdigheter og tilegne seg ny kunnskap.

Seende barn lærer de fleste av hverdagens gjøremål ved å se hvordan andre gjør det. For barn som ikke ser eller har sterkt nedsatt syn, er det vanskelig eller umulig å imitere andre ved hjelp av synet. Mye må også gjøres litt annerledes når synet er redusert: Hvordan kle av seg for lett å kunne ta klærne på igjen? Hvordan finne sokken som forsvant under sengen? Hvordan vite når melkekoppen er full? Hvordan forstå hva barna på lekeplassen leker og hvilke roller de har tatt i leken? Dette er noe de seende lekekameratene oppfatter med et raskt blikk.

Hverdagslivets gjøremål læres ved å gjøre det samme mange ganger og bruke alle sansene. Den voksne må bruke de samme ordene på det som foregår. Ved at barnet får delta i varierte dagligdagse gjøremål så tidlig som mulig, vil det stadig mestre nye ferdigheter og klare seg med mindre hjelp. Barnet kan lettere oppleve anerkjennelse fra omgivelsene når de greier seg selv.

Gode ferdigheter i ADL kan bidra til

• motorisk utvikling
• begrepsforståelse
• utvikling av selvstendighet
• økt deltakelse i for eksempel rollelek
• et positivt selvbilde
• mestringsfølelse
• sosial mestring

Hvordan blir barnet glad i ADL?

Barn med synshemning blir ikke motivert til å være aktive ved å se hva andre foretar seg. De vil ikke i samme grad som seende barn “kreve å være med på” eller insistere på at de ”klarer selv”. Innlæring av dagligdagse ferdigheter bør derfor gjøres så lystbetont som mulig, og vies ekstra oppmerksomhet og tid. Når nye ting skal læres, er kunsten å gjøre det så enkelt at barnet opplever mestring og dermed blir motivert for å lære.

Barnet må få lov til å prøve seg mange ganger når det trenger det (det sies at et barn må gjøre/erfare ting 100 ganger før ferdigheten blir automatisert). Alle ting må ha sin faste plass og omgivelser bør være oversiktlige.

God tilrettelegging kan øke barnets nysgjerrighet

• la barnet holde sin hånd over din når dere skal kjenne på ting og utføre aktiviteter (hånd over hånd)
• la barnet være nær det som skjer for å få førstehåndsinformasjon (oppi, inni, rundt – for eksempel få sitte på kjøkkenbenken ved siden av bollen når kaken bakes)
• gi barnet god tid og mulighet for mange gjentakelser
• legg til rette for å bruke alle sansene
• holde god orden og struktur rundt barnet
• merk gjenstander slik at de gjenkjennes, for eksempel ved å sette strikk på juicekartongen så den skiller seg fra melken
• bruke ADL-hjelpemidler ved behov

Å bruke redskap 

Et redskap gir fysisk avstand til det vi skal arbeide med, slik at vi mister den direkte kontakten. For barnet blir dette en utfordring fordi det ikke får direkte informasjon om det som skjer, for eksempel om det er kommet mat på skjeen. Å kunne håndtere ulike redskap som for eksempel tåteflaske, skje eller tannbørste krever god motorikk. Mange praktiske gjøremål i hverdagen gir god og variert motorisk trening og erfaring.

Å tilpasse hjelpen

De voksne må være bevisste på barnets signaler om når det har behov for hjelp, og når det mestrer på egenhånd. Barn kan lett bli passive fordi det ofte er noen der som overtar når det strever litt ekstra. Muligheten til selv å finne løsninger og å tilegne seg mange, varierte og konkrete erfaringer, som er selve grunnmuren for å mestre voksenlivet, blir da mindre. Jo mer barnet mestrer selv, jo flere erfaringer får det og jo mer øker forståelsen for hvordan verden henger sammen.

Det å være selvstendig betyr ikke nødvendigvis det samme som å klare alt alene. Barnet må etterhvert bli trygg på å be om og avslå hjelp på en akseptabel måte.

Begrepsutvikling

Deltakelse i hverdagens gjøremål bidrar til å utvikle meningsbærende og innholdsrike begreper. Hva er inni kjøleskapet? Hva bruker vi en sleiv til? Hvordan er fisken før den blir stekt? Å få være med på å bade lillesøster eller dukken, gir erfaringer og kunnskap om kroppen. Omsorg og stell av kjæledyr er også med på å øke barnets begrepsverden.

Å lære begreper som over, under, ved siden av, høyre og venstre er mye enklere i en praktisk sammenheng.

Barn under skolealder vil gjerne være med på aktiviteter sammen med de voksne, som for eksempel å bake. Dette er en fin aktivitet for å lære mange ting, blant annet veiing og måling. Når det gjelder måling kan et enkelt desilitermål brukes, der barnet måler opp en desiliter av gangen.

Utvikling av gode ADL-ferdigheter er på mange måter en gullgruve for et barn med synshemning!

Les om ADL-hjelpemidler for barn som er blinde.

Les om ADL-hjelpemidler for barn som er svaksynte.

Kilder

Brevik, K., Grøstad, K., Jessen, E., Qvale, A. & Torgersen, S. (2003). Kunst og håndverk i klasse med elev som er synshemmet. Statped skriftserie nr. 17. Hentet 8. november 2011, fra Statped.

Torgersen, S. (2008). Oppdragelse og ADL opplæring – en krevende grenseoppgang. I Syn 2008 (PDF). Oslo: Statped skriftserie nr. 67. Hentet 8. november 2011, fra Statped.

Publisert 03.10.2010, sist oppdatert 29.02.2012